Ap kan sikre flertall for å utrede lobbyregister

Mat for konspirasjonsteorier

Forslag om å innføre et lobbyregister, som vil gi offentligheten innsyn i hvem som forsøker å påvirke politikerne, har blitt nedstemt i Stortinget en rekke ganger. Det siste forslaget fra Venstre får støtte fra Rødt, KrF, MDG og SV. For å få flertall, trengs i tillegg stemmene til enten Ap eller Frp.

– Venstre har blitt nedstemt åtte ganger på egne forslag, i tillegg til forslag fra andre partier. Så dette begynner å bli en moden debatt i Stortinget, sa Grunde Almeland (V) i panelsamtalen på Pressens hus.

Han viste til at Epstein-saken nå får mange til å stille spørsmål ved om vi virkelig lever i et så åpent samfunn som vi har trodd. I tillegg viser undersøkelser at folks tillit både til forvaltningen og til politikere har gått ned de siste årene.

– Kravet til åpenhet er enda sterkere nå enn tidligere. Unødvendige hemmeligheter er mat for konspirasjonsteorier. Derfor er det helt avgjørende å jobbe systematisk med åpenhet, sa Almeland.

I denne omgang har Venstre foreslått å utrede mulige modeller for en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget og stortingsrepresentantene for å påvirke saker som er til behandling. Partiet kommer også med tilsvarende forslag for dem som ønsker å påvirke den politiske ledelsen i departementene eller på Statsministerens kontor.

I begge tilfeller skal modellene ivareta personvernet til de besøkende og sørge for at privatpersoner ikke må registrere seg.

Finland fikk register i 2024

Presseorganisasjonene har sammen med organisasjoner som Transparency International Norge, Tax Justice Norge og Kommunikasjonsforeningen i en årrekke jobbet for innføring av et lobbyregister.

De argumenterer med at et lobbyregister kan motvirke korrupsjon og urettmessig innflytelse for ressurssterke aktører. Et slikt register kan ifølge tilhengerne også styrke allmennhetens tillit til de folkevalgte og offentlige vedtak.

I rapporten Thomas Spence har laget for Stiftelsen Tinius, er det bl.a. en gjennomgang av situasjonen for lobbyregister i EU og de andre nordiske landene. Mens EU har hatt et slikt register i mange år, har Finland hatt det siden 1. januar 2024. Den svenske regjeringen har varslet at den kommer med et lovforslag i april, men det er uklart om den vil inneholde et register.

18 av 28 land i Europa som er medlem i OECD har en eller annen form for lobbyregister, ifølge rapporten.

– OECD har i mange år anbefalt både Norge og andre å styrke reguleringen. Vi har svart at det er godt nok i Norge, sa Spence da han presenterte rapporten.

Mener det gir et falskt bilde

Gjennom årene har et stabilt flertall bestående av Ap, Frp, Sp og Høyre sørget for at alle forslag om lobbyregister har blitt nedstemt i Stortinget. Motstanderne argumenterer ifølge rapporten særlig langs to spor:

1. Et lobbyregister er overflødig. Formålet ivaretas av andre verktøy som eInnsyn, regjeringens kalenderoppføringer, NOUer og åpne høringer.
2. Et lobbyregister gir et falskt bilde. Registreringsplikt kan føre til at møter flyttes ut av Stortinget og til andre arenaer som går under radaren for offentligheten.

Partiene som er imot lobbyregister har blitt spurt om hvorfor. Selv om de til vanlig er opptatt av å få frem forskjellene seg imellom, er svarene deres til forveksling like:

«Sp mener at et slikt register kan gjøre demokratiet mer tungrodd.»

«Åpenhet om hvem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene er ivaretatt av andre virkemidler i Norge.» (Arbeiderpartiet)

«Et lobbyregister er en byråkratisering av kontakten mellom publikum og folkevalgte.» (Høyre)

«Frp mener et slikt register vil føre til unødvendig byråkrati.»

Skryter av eks-politikere i staben

I rapporten konkluderer Spence med at politisk påvirkning spiller en stadig viktigere rolle i det norske samfunnet. Han viser også til at PR-byråene skryter av og markedsfører at de har tidligere toppolitikere i staben.

Siden valget har en rekke eks-statsråder gått til PR-bransjen. Blant dem er Ingvild Kjerkol (Ap), Tina Bru (H), Anette Trettebergstuen (Ap) og Marte Mjøs Persen (Ap). Det samme har sentrale rådgivere som Haakon Sandvik (Frp), Therese Eia Lerøen (H) og Martin Grüner Larsen (SV) gjort.

Spence har spurt 15 norske byråer om hvor mange eks-politikere og tidligere rådgivere som nå jobber hos dem. De fleste vil ikke svare. Men Zynk (4), Apeland (0), Corporate Communications (5), Storm (7) og WergelandApenes (3) har alle svart.

Byråene har også fått spørsmål om hva de synes om et lobbyregister, og der er meningene delte. Zynk, Storm, Corporate Communications og WergelandApenes er i utgangspunktet positive, mens Apeland sier klart nei. Rud Pedersen forholder seg nøytralt til et register, mens resten ikke har svart på spørsmålet, ifølge rapporten.