Bli med Altinget inn i det nye Livsvitenskapsbygget

– Dette blir et veldig viktig bygg for hele landet. Når vi samler så mye kompetanse fra sykehuset sammen med universitetet, gir det oss helt nye muligheter for pasientbehandling, forskning og innovasjon.

Det sier Andreas Matussek, klinikkleder for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus, idet Livsvitenskapsbygget ferdigstilles.

Med sine nær 100.000 kvadratmeter rommer Livsvitenskapsbygget både Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, og er blant de mest ambisiøse forsknings- og helsebyggene som er reist i Norge. Nå er bygget snart klart for innflytting.

Landets største universitets- og sykehusbygg skal knytte vitenskaper tettere sammen og gi ny innsikt i hva liv, aldring og sykdom er. I Livsvitenskapsbygget samles forskning, utdanning og avansert laboratoriediagnostikk i ett og samme bygg.

Universitetet i Oslo disponerer om lag 70 prosent av arealet, mens Oslo universitetssykehus (OUS) tar i bruk resten gjennom Klinikk for laboratoriemedisin. For OUS innebærer dette at sentrale laboratoriefag samles langt tidligere enn opprinnelig planlagt.

Ble fremskyndet

– Da jeg kom til Oslo i 2020, var kongstanken at laboratoriemedisinen først skulle samles rundt 2035, etter at nye bygg på Rikshospitalet og Aker sto ferdige. Det var en overordnet idé om ett stort laboratoriebygg ved Rikshospitalet, men finansieringen var ikke avklart, sier Matussek.

Muligheten til å flytte viktige deler av laboratoriemedisinen inn i Livsvitenskapsbygget allerede nå har derfor vært avgjørende, mener han.

– Vi kommer mye tidligere i gang med å samle fagmiljøer og bygge sterk diagnostikk, forskning og innovasjon. Det hadde vært ødeleggende å bli værende lenge i de gamle lokalene på Ullevål, med en uavklart fremtid og usikker finansiering.

Samtidig innebærer innflyttingen at laboratorievirksomheten kan forlate Ullevål-tomten tidligere enn planlagt – noe Matussek beskriver som en klar fordel både faglig og strategisk.

– Det er dobbelt positivt at vi kan flytte fra Ullevål tidligere og inn i nye, moderne lokaler. Og det som er ekstra interessant, er at dette skjer sammen med universitetet.

Samler fag på tvers av disipliner

Samlokaliseringen med Universitetet i Oslo er et bevisst grep for å knytte klinisk diagnostikk, medisinsk forskning og bredere livsvitenskap tettere sammen.

– Her kan vi drive medisinsk forskning side om side med livsvitenskapsforskning. Det gir helt nye muligheter, og jeg ser veldig positivt på dette, sier Matussek.

På sykehussiden har man valgt å samle både laboratoriediagnostikk og tilhørende forskning i Livsvitenskapsbygget. Målet er å skape sterke faglige klynger, både innen enkeltfag og på tvers av disipliner.

– Vi gjør dette for å styrke samarbeidet mellom forskning og diagnostikk innen samme fag, men også på tvers av fag. I tillegg kommer universitetet inn med matematikk og naturvitenskap, og der ser vi allerede nye samarbeidsarenaer, sier Matussek.

Antibiotikaresistens er ett konkret eksempel.

– Det er en stor utfordring, og her har vi fått til samarbeid på tvers av fakulteter som skal bidra til å styrke forskningen ytterligere, sier han.

Rørpost binder byggene sammen

En sentral forutsetning for den nye organiseringen er infrastrukturen som knytter Livsvitenskapsbygget tett sammen med Rikshospitalet.

Under Ring 3 blir det etablert et rørpostsystem i en eksisterende teknisk tunnel, som gjør det mulig å sende prøver raskt mellom laboratoriet i Livsvitenskapsbygget og Rikshospitalet.

– I sykehus i dag har man rørpost internt mellom avdelinger. Det nye her er at vi kobler byggene sammen. Prøver kan sendes effektivt fra Livsvitenskapsbygget til Rikshospitalet, der mye av den akutte virksomheten foregår.

Transporttiden vil være minimal, opplyser Matussek.

– Vi snakker om minutter mellom byggene. Det er ingen reell forsinkelse, og det betyr at vi slipper å bygge opp doble kapasiteter. Noe ligger på Rikshospitalet, noe i Livsvitenskapsbygget, men fagene henger tett sammen.

Også prøver fra primærhelsetjenesten vil i stor grad håndteres her.

– Prøver som kommer til Livsvitenskapsbygget, kommer fra hele Oslo og i praksis fra hele landet. Dette blir et senter som leverer tjenester nasjonalt.

Flytter inn i 2026

Matussek understreker at det finnes få direkte sammenlignbare bygg internasjonalt, men viser til erfaringer fra både universitetssykehus og forskningsmiljøer i utlandet.

– Dette er ikke en type bygg som er særlig vanlig. Jeg har tatt med meg noen konsepter fra tidligere erfaringer og sett på enkelte funksjoner ved Karolinska Universitetssykehuset, men dette handler ikke om å kopiere et bygg. Det handler om hvordan man organiserer samarbeid og funksjoner.

For laboratoriemedisinen handler det også om å være et attraktivt og konkurransedyktig tilbud.

– Vi vil være det selvfølgelige valget for primærhelsetjenesten. Det betyr blant annet felles prøvemottak, kundesenter og gode logistikkløsninger. Mye av dette kan man få til i eldre bygg også, men det er betydelig enklere i et nytt.

Innflyttingen skjer noe senere enn først planlagt. Opprinnelig var mars pekt ut som tidspunkt, men dette er nå justert til sensommeren.

– Det blir trolig i august. Universitetet trenger ikke våre tjenester før da, og derfor har vi justert planen. Det er ikke dramatisk, men innebærer blant annet at noen ansettelser er utsatt.

Nasjonal betydning

Når Livsvitenskapsbygget tas i bruk for fullt, mener Matussek at betydningen vil være nasjonal.

– Dette blir et toppmoderne bygg med svært avansert utstyr. Det setter oss i en helt annen posisjon til å påvirke pasientbehandlingen, slik at den blir bedre og mer presis. Når vi samler så mye kompetanse fra sykehuset sammen med universitetet, er vi ganske sikre på at både forskningsproduksjonen og kvaliteten vil øke.

Livsvitenskapsbygget har allerede vekket internasjonal interesse. Nylig fikk bygget besøk av en internasjonal ekspertgruppe som var i Oslo for å lære om bærekraftig utvikling og bygging av moderne forsknings- og helseinstitusjoner.

– Det gir oss mulighet til å finne helt nye behandlingsformer og drive innovasjon. Dette blir et veldig viktig bygg for hele landet.

Deltakerne fikk en omvisning i det nye bygget og innsikt i hvordan laboratorier, fellesfunksjoner og teknisk infrastruktur er planlagt for å understøtte både høyspesialisert diagnostikk, forskning og effektiv drift.

Ifølge Matussek er det nettopp kombinasjonen av funksjon, teknologi og organisering som gjør prosjektet interessant også utenfor Norges grenser.