Disse valgene vil prege verden i 2026

🇺🇸 USA 3. november:

I dag har republikanerne kontroll over Det hvite hus, Senatet og Representantenes hus. I november kan dette endre seg, i et mellomvalg som tradisjonelt er en krevende test for en sittende president.

Mellomvalg i USA har alltid vært vanskelig for den sittende presidenten, spesielt i Representantenes hus hvor alle 435 seter skal velges. I tillegg er 35 av 100 senatsplasser på valg.

Dersom demokratene vinner tilbake flertallet i Representantenes hus, vil de kunne blokkere republikansk lovgivning og bruke kontrollen til å starte granskninger av presidenten. Et slikt maktskifte vil i praksis gjøre resten av presidentperioden langt mer krevende for Trump-administrasjonen.

I år er spesielt konflikten rundt valgdistriktsendringer, særlig i Texas, blitt svært betent. Delstaten har endret kongressdistriktene på en måte som i praksis sikrer republikanerne fem ekstra mandater.

Dette har blitt møtt med mottiltak i demokratisk styrte delstater. I California gjør demokratene nå tilsvarende grep for å utligne republikanernes grep, noe som ytterligere har bidratt til å skjerpe konflikten rundt valgdistriktsendringer i forkant av mellomvalget. 

🇸🇪 Sverige, 13. september:

I Sverige vil valget bli en test på hvor bærekraftig dagens regjeringsmodell egentlig er. I dag er det de fire Tidöpartierna som styrer landet. Men det er kun Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna som sitter i regjering.

Ulf Kristerssons regjering er derfor avhengig av Sverigedemokraterna, noe som i praksis har gitt dem betydelig innflytelse. Før valget i 2026 er det imidlertid usikkerhet rundt grunnlaget for samarbeidet.

Sverigedemokraterna har gitt beskjed om at de ikke ønsker å stå utenfor en ny regjering, samtidig som Liberalerna har sagt at de nekter å gi SD-ministerposter.

På de siste målingene ligger Liberalerna rundt 2,5 prosent og risikerer med det å ryke ut av Riksdagen. De er derimot ikke de eneste som sliter, i Sverige balanserer flere partier på sperregrensen som er på 4 prosent. Blant andre Centerpartiet som fikk 4,6 prosent i siste måling.

Magdalena Andersson og Socialdemokraterna har gjort det bra på målingene siden forrige valg. Holder dette seg til valget, kan det åpne for et rødgrønt flertall i Sverige. Det krever imidlertid at Vänsterpartiet og Centerpartiet, som står langt fra hverandre i blant annet skattepolitikken, klarer å snakke sammen.

Magdalena Andersson har prøvd å strekke ut hånden over blokkgrensen. Det spekuleres i om hun helst hadde ønsket seg et bredere sentrumssamarbeid for å løse Sveriges utfordringer med gjengkriminalitet, energiforsyning og arbeidsledighet.

🇩🇰 Danmark, 24. mars:

Danmark går mot valg i et politisk landskap der de klassiske blokkene er endret. Mette Frederiksens brede sentrumsregjering har gitt stabilitet i en urolig tid, men også visket ut den tradisjonelle høyre-venstre aksen.

Lokalvalget i 2025 har antydet en gryende velgermisnøye, særlig i de større byene, som København, hvor sosialdemokratene tapte ordførerkampen for første gang på hundre år. 

Torsdag 26. februar lyste Mette Frederiksen ut at valget skal skje 24. mars. I Danmark er det opp til statsministeren å lyse ut valg, og det skal avholdes folketingsvalg hvert fjerde år. Siste frist for å avholde valget hadde vært 31. oktober 2026.

Rundt nyttår viste målingene at SVM-regjeringen var svært upopulær, og at høyresiden har flertall. Nå viser derimot målingene et flertall for venstresiden, såfremt Moderaterne er med.

Flere partier nærmer seg sperregrensen, som er på 2 prosent. Blant annet lå Moderaterne an til å havne under før Grønlandskrisen, men har styrket seg på senere målinger. De er i dag en del av sentrumsregjeringen. Partiet er et sentrumsparti stiftet av tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen, han er i dag Utenriksminister.

I tillegg risikerer Alternativet, et slags dansk MDG, å falle under sperregrensen. På motsatt side kan det nasjonalkonservative Borgernes Parti, komme inn i Folketinget.

🇧🇷 Brasil, 4. oktober:

I Brasil avholdes det presidentvalg og valg til nasjonalkongressen 4. oktober. Sittende president fra venstresiden, Luiz Inácio Lula da Silva (79), stiller til gjenvalg, etter først å ha signalisert at han ønsket å gi seg.

Lula da Silva var president fra 2003 til 2011, og har sittet i sin nåværende periode siden 2024. Blir han gjenvalgt, vil 79-åringen bli en av de eldste sittende presidentene i Brasils historie.

Beslutningen om å likevel stille, signaliserer et ønske om å hindre at ytre-høyre og Bolsonaro-bevegelsen, vender tilbake til makten. Tidligere i høst ble tidligere president Jair Bolsonaro dømt til 27 års fengsel. Han kan derfor ikke stille selv.

Opposisjonen i landet er fragmentert, men blant noen av motkandidatene er Bolsonaros sønn, Flávio Bolsonaro.

🇨🇴 Colombia, 8. mars og 31. mai:

I Colombia avholdes det først parlamentsvalg, før presidentvalget følger noen måneder etter.

President Gustavo Petro kan ikke stille til gjenvalg, ettersom man kun kan sitte i fire år av gangen, men det er også en risiko for at hans politiske prosjekt står i fare for å tape makten.

Petro har lenge hatt en tydelig anti-Trump-holdning, og forholdet til USA har vært anstrengt, særlig etter at Donald Trump har truet med å bruke militær makt for å bekjempe narkotikakartellene i Colombia.

Et maktskifte kan derfor trekke landet i en mer høyreorientert retning, på linje med flere andre land i Sør-Amerika. Det vil innebære tettere bånd til USA og en gjenoppliving av en mer tradisjonell «krig mot narkotika».

🇱🇻 Latvia, oktober:

I Latvia står konflikten om noe så sentralt som beskyttelse mot partnervold. Tidligere i år stemte parlamentet, mot statsminister Evika Siliņas og regjeringens vilje, for å trekke landet fra Istanbul-konvensjonen.

Istanbul-konvensjonen er en internasjonal forpliktelse land signerer om beskyttelse mot partnervold.

Etter store protester i landet valgte presidenten å sende beslutningen tilbake til Saeima (parlamentet) for en ny behandling.

Spørsmålet om konvensjonen kan derfor bli en av de mest betente sakene foran valget, og utfallet vil få stor betydning for hvordan Latvia stiller seg til beskyttelse mot partnervold.

Dagens regjeringen, gikk til valg på å beholde nettopp Istanbulkonvensjonen. De vil derfor gjøre dette til et valg ikke bare mellom partier, men også om en verdensorden basert på internasjonale regler for makt.

Samtlige 100 seter i parlamentet er på valg.

🇸🇮 Slovenia, 22. mars:

I Slovenia stiller spørsmålet om «the Slovenian Trump», Janez Janša, vil gjøre et politisk comeback. Janša har tidligere vært statsminister i en rekke perioder, senest fra 2020 til 2022.

I dag ledes landet av den mer liberale og pro-europeiske statsministeren Robert Golob. Hans regjering har søkt å styrke forholdet til EU og markere avstand til Janšas mer konfronterende og nasjonalistiske linje, særlig i spørsmål om rettsstaten og medienes rolle.

Valget avgjør derfor om landet skal fortsette kursen mot tettere europeisk integrasjon eller vende tilbake til Janšas prosjekt.

🇮🇱 Israel, senest 27. oktober:

Israel går til valg i 2026, og spørsmålet er om Benjamin Netanyahu vil beholde makten i Knesset. Landet har tidligere vært preget av politisk ustabilitet, med hyppige valg og skjøre koalisjoner. Denne perioden har regjeringen hittil unngått å måtte skrive ut nyvalg. 

Valget vil avgjøre om den nåværende koalisjonen fortsetter, eller om det kan åpnes for andre politiske konstellasjoner. Netanyahus koalisjon består i dag av flere ytterliggående partier. 

Krigen i Gaza og den sikkerhetspolitiske situasjonen har dominert israelsk politikk og gjort spørsmålet om lederskap og ansvar sentralt i valgkampen.

🇺🇦 Ukraina, uvisst:

I Ukraina har det ikke vært valg siden krigen brøt ut. President Volodymyr Zelenskyj sitter nå på overtid, og det er halvannet år siden hans presidentperioden egentlig utløp. 

Tidligere i desember publiserte han en melding på Whatsapp der han ba både USA og Europa om hjelp til å avholde et valg innen 60 til 90 dager.

Premisset er at USA og Europa isåfall må kunne garantere sikkerheten til velgerne. Om et slikt valg faktisk lar seg gjennomføre, er fortsatt høyst usikkert.

Noen andre valg som også skjer:

• Thailand, 8. februar
• Peru, 12. april
• Armenia, 7. juni
• Skottland, 7. mai
• Bosnia, 4. oktober
• Bulgaria, presidentvalg, november
• New Zealand, innen 19. desember