Hva skjer når KI-bobla sprekker?

Driver for investors regning

Men det er ikke bare Oljefondet som burde bekymre norske politikere. For Oljefondets verdier er tynt spredd utover hele aksjemarkedet. Hvis det mister en tredjedel av verdiene innebærer det at aksjeverdenen som helhet mister en tredjedel av verdiene. Det er en global finanskrise som vil få massive ringvirkninger, først og fremst i USA, men med smitteeffekt til hele resten av verden.

Mye av verdiene som kan forsvinne, er bundet opp i de sju store tek-aksjene, Microsoft, Apple, Amazon, Meta, Alphabet, NVIDIA og Tesla, som alene står for nesten en tredjedel av all aksjeverdi i USA. USAs økonomi står og faller med disse selskapene, for nesten all økonomisk vekst i landet er drevet av de enorme investeringene i datasentre og kunstig intelligens. Investeringene går gjennom selskaper som OpenAI, som ikke er på børs, så verdsettingen av de sju store er i stor grad basert på løftene om ny vekst fra KI. 

Det er ikke holdbart på noe vis, og på ett eller annet tidspunkt kollapser dette korthuset.

Audun Myhra Bergwitz
Kampanjesekretær, Attac Norge

Det er ikke holdbart i lengden, for KI-selskapene driver for investors regning. De bruker mye mer penger enn de tjener, og det er uklart hvordan de noensinne skal begynne å tjene penger. De fleste av oss kan bruke KI-tjenester gratis, til tross for at det krever enorme mengder datakraft, langt mer enn alle andre digitale forretningsmodeller som vi betaler for. Selv de som betaler for abonnement, har en subsidiert pris. Dette er en gammel oppskrift: Selskapene satser på å først erobre verden med gratis tjenester, og siden finne en modell der de tjener penger.

Denne modellen er avhengig av to ting, både at de kan erobre verden, og at de kan tjene penger. Det siste er mest tvilsomt, for selv om Tangens optimisme om hvor fantastisk KI er skulle vise seg å være velbegrunnet, så går ikke regnestykkene bak investeringene opp. Istedenfor ser de ut som en stor svindel, i tråd med tidligere finansbobler, der verdiene i selskapene blir blåst opp gjennom en sirkel av avtaler og lån mellom selskapene, uten at noen egentlig skaper ny verdi. Det er ikke holdbart på noe vis, og på ett eller annet tidspunkt kollapser dette korthuset. 

Bobla kommer til å sprekke

Hvordan en slik finanskrise kommer til å slå ut i en så politisk ustabil verden som vi har i dag, er vanskelig å spå. Tidligere finanskriser gir likevel noen pekepinner mot hva som kan skje. I et nytt notat fra Attac Norge så ser vi på dette, og advarer mot å gjenta feilene etter krisa i 2008.

En av de største feilene under krisa i 2008 var at man insisterte på å redde bankene som hadde blitt enorme, «too big to fail», og som var ansvarlige for oppbyggingen av bobla. Heller enn å redde vanlige bedrifter og vanlige mennesker, brukte både USA og EU milliarder på å holde finanssektoren flytende. I dag er det tek-gigantene som er «too big to fail», både på grunn av andelen av finansmarkedet de utgjør, og den enorme kontrollen de har over strategisk infrastruktur i verden. Vi risikerer dermed at svaret på en ny finanskrise blir å redde tek-oligarkene fra krisa de selv har skapt.

Så lenge norske politikere, og deres europeiske kolleger, ikke tar innover seg at bobla kommer til å sprekke og legger planer for det, så overlater vi til tek-oligarkenes utvalgte president å bestemme hva som kommer til å skje. Det finnes mange andre veier å gå, og det trenger ikke å bli så ille som i 2008, men det er lettere å finne veien hvis man har snakket om hvor man vil. Den samtalen må starte nå, ikke etter at bobla har sprukket.