Økt risiko og manglende kortsiktige tiltak vil gjøre det vanskeligere å nå klimamålene

Usikkerheten preger investeringsklimaet

I et tiårs perspektiv ser derimot bildet annerledes ut. Her forblir ekstremvær, tap av biologisk mangfold og irreversible endringer i jordens systemer de mest alvorlige truslene slik de mer eller mindre har vært de siste ti årene.

Det er urovekkende dersom beslutningstakere mister fokuset på klimaendringer og tap av biologisk mangfold på kort sikt. Hvis ambisjonsnivået for klimamålene senkes eller vannes ut fremover kan det påvirke omstillingstakten og investeringsviljen i nødvendig klimateknologi, infrastruktur, fornybar energi og klimatilpasning.

I 2023 var fem av de ti høyest rangerte risikofaktorene knyttet til miljø og klima – i år er det kun to

Manglende eller utsatte kortsiktige klimatiltak vil uunngåelig kunne øke de negative konsekvensene og kostnadene verden vil oppleve som følge av klimaendringer på lang sikt, slik som økt ekstremvær, hetebølger, flommer, skred, varmere og surere hav og havnivåstigning for å nevne noe.

Dette vil igjen kunne føre til ødeleggelser på infrastruktur, forstyrrelser i forsyningskjedene, ustabile matvarekjeder og øke kostnadene for gjenoppbygging og humanitær hjelp på lengre sikt.

Overgangen til et lavkarbonsamfunn krever et massivt investeringsløft. Usikkerheten som preger beslutningstakerne og ekspertene som ble spurt, preger også investeringsklimaet. Alle beslutningstakere må bidra til å skape forutsigbarhet og tillit til klimamålene og Prisavtalen, for å sikre de nødvendige investeringene i klimaomstilling og klimatilpasning.

Oppstykket og mindre effektiv

Internasjonale samarbeidsstrukturer som har ligget til grunn for internasjonal sikkerhet, samarbeid og handel, blir stadig mer utfordret av økende polarisering og prioritering av hjemlige interesser.

Globalt samarbeid er avgjørende for å takle klimaendringene fordi det er et problem som påvirker alle, uavhengig av landegrenser og nasjonale interesser. Jorda vil lever på og luften vi puster inn er felles ressurser. Klimagassutslippene fra ett land påvirker klimaet, naturen og miljøet i andre land. Derfor er en koordinert global innsats den eneste måten å effektivt redusere klimagassutslipp og dempe konsekvensene av klimaendringer.

Uten tillit til globalt samarbeid vil innsatsen for å redusere utslipp og å tilpasse seg klimaendringer være oppstykket og mindre effektiv. Noen land har implementert en ambisiøs klimapolitikk og har kommet godt i gang med omstillingen. Andre land har vage klimamål og henger etter med implementeringen. Ett land har trukket seg fra flere internasjonale klimasamarbeid og reversert tiltak for å fremme omstilling.

Manglende eller utsatte kortsiktige klimatiltak vil uunngåelig kunne øke de negative konsekvensene og kostnadene verden vil oppleve som følge av klimaendringer på lang sikt

Ifølge Global Risk Report markerer 2026 konkurransens tidsalder. Dette tar oss bort fra den mulighetsbaserte målstyringen hvor energiomstilling, forretningsmessige muligheter, innovasjon og nye arbeidsplasser var i fokus.

I følge Bloomberg NEF fører ulike prioriteringer til økt fragmentering og ulikt fokus i omstillingen:

• I USA har kappløpet om lederskap innen fornybar energi blitt underlagt kappløpet om dominans innen kunstig intelligens.
• For Kina sammenfaller energisikkerhet, industribygging og økonomiske vekstfaktorer med strategiske prioriteringer og lederskap innen blant annet fornybar energi, batteriteknologi og elektriske kjøretøy.
• EU beholder enn så lenge sin posisjon som global klimaleder. I en verden preget av mer usikkerhet bidrar energiomstillingen og elektrifiseringen til å øke EUs energiuavhengighet og redusere eksponeringen mot internasjonale olje- og gassmarkeder.

For å forhindre at økt usikkerhet og mer krevende utfordringer fra geopolitiske spenninger, raske teknologiske endringer og økonomisk usikkerhet setter klimaarbeidet og investeringene på vent, kreves en felles forståelse av hvor eksistensiell klima- og naturkrisene er.

Det vil kreve å gjenopprette tilliten mellom nasjoner og etablere robuste mekanismer for overvåking, rapportering og verifisering av utslippsreduksjoner.

Venter vi blir omstillingen mye vanskeligere og dyrere.