Utfordret Støre på strømkrav fra Stortinget: – Ikke skjedd noe fra regjeringens side

– Når kan vi forvente at dette kommer til Stortinget, slik at vi kan få et vedtak som gir forsvarsindustrien og nasjonale sikkerhetsinteresser prioritet i strøm og krafttilgang?
Det spurte Ine Eriksen Søreide (H) statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om, da han forrige uke møtte i Stortinget for å redegjøre for regjeringens nye «Plan for Norge».
Saken Søreide siktet til, er et enstemmig vedtak i Stortinget fra i fjor vår. Ifølge vedtaket skal forsvarsindustrien og «andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser» kunne få prioritert tilknytning til strømnettet.
Høyre-toppen er utålmodig, fordi regjeringen enda ikke har fulgt opp vedtaket. De har ikke lagt frem et forslag for Stortinget, selv om høringsfristen for regjeringens forslag gikk ut i september i fjor.
Statsministerens beskjed til Søreide var at forslaget kommer til Stortinget «når høringen er gjennomgått og vi har laget forslaget». Energidepartementet, som har ansvar for saken, sier på sin side til Altinget at de «tar sikte» på å legge frem en lovproposisjon for Stortinget i løpet av våren 2026.
I vår ble det enighet i Stortinget om to anmodningsvedtak som omhandlet prioritet av nasjonal sikkerhet i strømnettet.
I mai gikk et enstemmig Storting inn for at forsvarsindustrien og «andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser» skal kunne få «særskilt prioritering av strømnett». Dersom dette ikke var mulig ba Stortinget regjeringen om å «fremme nødvendige forslag slik at slik prioritering lar seg gjøre, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte» (Dokument 8:106 S).
I juni stemte Stortinget over et representantforslag fra Høyre. Da gikk et stort flertall inn for å be regjeringen «forbedre forsvarsindustriens tilgang på strøm, for eksempel ved å la sikkerhetspolitiske hensyn overgå modenhetskriteriet ved forespørsel om nettilknytning, eller ved å definere forsvarsindustri som del av såkalt «vanlig forbruk» til nødvendige samfunnsfunksjoner». Arbeiderpartiet gikk først imot forslaget, men endte med å stemme for. Rødt, Venstre og MDG stemte mot. (Dokument 8:132S).
Avgjørende betydning
Søreide gikk hardt ut mot statsministeren i Stortinget.
– For snart tre år siden begynte Høyre å etterlyse hvordan situasjonen var for krafttilgang for forsvarsindustrien. Det var basert på at flere selskap, deriblant Nammo, trengte mer kraft og sikker kraftforsyning for å kunne produsere ammunisjon, sa hun.
– Nammo er, som kjent, en av fire store ammunisjonsprodusenter i Europa, og det er relativt få. Nå er vi inne i det femte året i krigen (i Ukraina, red.anm.). Fortsatt er ikke denne problemstillingen løst.
Statsministeren forsøkte å betrygge Søreide med at uansett når lovforslaget kommer til behandling i Stortinget, så vil det ikke «oppstå en situasjon der norsk forsvarsindustri ikke kan gå videre basert på at de har mangel på kraft».
– Det skal vi sørge for. Det er av avgjørende betydning, slo han fast.
Avviser datasenter-skremsel
Statsministeren viste til debatten om prioritering av strømnettet, hvor det tidligere har hersket en frykt for datasentres plass i køen, og at disse tar verdifull kapasitet fra andre.
Konsernsjef i Nammo, Morten Brandtzæg, gikk blant annet ut i DN med påstanden om at «staten mener kattevideoer er viktigere enn ammunisjon til Ukraina og vårt eget forsvar».
Brandtzæg mente Nammo ikke fikk tilgang til kraft til økt produksjon, samtidig som TikTok skulle flytte inn i et nytt datasenter på Hamar, og selskapet var ute med krav om at en prioritering måtte gjøres. Det sørget et enstemmig Storting raskt for, med blant annet Høyre som pådriver.
Med bakgrunn i dette var statsministeren tydelig på at en slik problemstilling ikke er reell.
– Det er blitt skapt problemstillinger her av at et datasenter ville slå ut muligheten for kraft for Nammo. Det kommer ikke til å være situasjonen. De er trygge på at de får kraft, var Støres beskjed.
Ifølge Støre tar lovendringene tid fordi det er snakk om «ganske kompliserte strukturer med tanke på alle dem som trenger kraft og strøm i Norge».
– Men jeg gjentar det: Vår forsvarsindustri skal være trygg på at den har kraft, sa statsministeren.
Forsvarsindustrien ikke fornøyd
For partiene som er opptatt av å sikre forsvarsindustrien mest mulig, er det likevel flere ting å være spente på i forslaget regjeringen omsider vil levere til Stortinget. I sitt høringssvar til regjeringens opprinnelige forslag er nemlig industrien ikke fornøyd.
– Den overordnede utfordringen med forslaget, er at det legger opp til en tidkrevende prosess uten å løse problemet, var beskjeden fra Torleiv Opland til Altinget.
Han er administrerende direktør for interesseorganisasjonen Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi).
Opland og FSi frykter at «terskelen for å benytte bestemmelsen legges for høyt» og mener at regjeringens forslag «synes å være snevrere» enn hva Stortinget har lagt opp til.
– Stortinget må selv bedømme dette, men vi kan ikke se at forslaget svarer på det vi oppfatter var bakgrunnen for Stortingets forslag, sa Opland da Altinget snakket med han i oktober.
Hva med datasentrene?
Samtidig må Stortinget også ta stilling til hva de skal gjøre med den sterkt kritiserte datasenterindustrien.
For samtidig som Nammo anklager datasentrene for å ta kapasitet fra forsvarsindustrien, mener industrien selv at også datasentre burde telle som «andre kritiske samfunnsfunksjoner med betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser», og derfor også få prioritet i strømnettet.
Daglig leder i Norsk Datasenterindustri, Reynir Johannesson, har overfor Altinget argumentert med at det er «viktig at hjemmelen utformes slik fordi det kan i en krisesituasjon være behov for å etablere permanente og midlertidige fasiliteter for databehandling knyttet til samfunnskritiske funksjoner».
Her trekker han særlig frem helse, finans, transport, trygghetstjenester og Forsvaret som eksempler på slike samfunnskritiske funksjoner.
I en tidligere versjon av denne saken refererte Altinget til saker i andre medier om at Nammo ikke hadde søkt om strøm i nettet i den omtalte saken om TikTok-datasenteret på Hamar. Dette avviser Nammo, og Altinget har sett dokumentasjon som underbygger det. Saken ble rettet 14.01.2026 klokken 11.27.
Siste

Haster med å tette sikkerhetshull i BankID. Digdir har gitt eierne av tjenesten ti dager på å svare

BankID er trygt og ingen skal miste tilgang

Forsker om BankID: – Dette er et problem myndighetene har skapt selv

Ber nesten 2000 offentlige virksomheter forberede seg på at BankID kan bli nedgradert



















