Ola Svenneby svarer
Kari Nessa NordtunHvilke tiltak har Regjeringen igangsatt for å begrense bruk av KI i skolen?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Statsråden har i sitt tilsvar til Stortinget om Høyres forslag om kunstig intelligens, unnlat å gi uttrykk for sitt standpunkt. Til NTB sier hun at «UDIR jobber med et større oppdrag», og at forslagene er «pløyd mark». I tillegg vil neste års eksamen bli gjennomført med sikker nettleser.
Hvilke tiltak har Regjeringen igangsatt for å begrense bruk av KI i skolen, når igangsatte de arbeidet, og hvilke andre tiltak vil de gå inn for? Vil nettleseren til eksamen bli gjort tilgjengelig for alle skoler, også til bruk under tentamen?
Regjeringen har tatt flere viktige grep for å begrense ukritisk bruk av KI i grunnskolen. Jeg har hele tiden vært tydelig på et føre var-standpunkt og på at elevers bruk av digitale enheter og kunstig intelligens skal være læringsfremmende. Elever på barnetrinnet er i en fase der de skal lære å lese, skrive og regne, utvikle konsentrasjon, kritisk tenkning og kreativitet. Da er det avgjørende at de bruker tid på å jobbe med læringen, fremfor å be KI om å gjøre jobben for dem. Det er derfor særskilt viktig med en restriktiv tilnærming til hvordan KI brukes.
Utfordringene vi har med styring av digitalisering, skjermbruk og KI i skolen er ikke knyttet til teknologien alene. Det er skoleeierne og skolene selv som bestemmer hvilke læremidler og læringsressurser som skal brukes i undervisningen. Dette gjelder i utgangspunktet også for skjermer og KI. Siden de fleste elever i norsk skole i dag har tilgang til en egen digital enhet gjennom skolen, og siden skolene har begrensede muligheter til å styre elevenes nettbruk på skolen, så vil også elevene i stor grad ha tilgang til KI når de ikke skal ha det.
Derfor er jeg overbevist om at det er nødvendig å tenke annerledes om hvordan elevene jobber med digitale enheter enn vi har gjort tidligere. Elevene må bli gode i bruk av digitale teknologier når den tid kommer, men nyere kunnskap tyder på at vi må tenke annerledes om rekkefølgen på læringen og når ulike teknologier introduseres. Som jeg tidligere har vært tydelig på, mener jeg det betyr at vi må være mer bevisste på ulempene ved bruk av digitale enheter, særlig for yngre elever. Eksempelvis finner studier av én-til-én-ordninger med digitale enheter ingen effekter eller negative effekter på læringsresultater. I tillegg viser mange undersøkelser negative sammenhenger mellom mye skjermbruk, distraksjon og dårligere læringsresultater.
Både gjennom oppfølging av Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og grunnopplæringen, og som følge av direkte oppdrag fra meg, gir Utdanningsdirektoratet nå støtte og veiledning om KI. Eksempler er at de har publisert KI-råd i skolen og laget en kompetansepakke om KI for undervisning og prøver, som de oppdaterer fortløpende. Kompetansepakken om KI skal støtte lærere, skoleledere og skoleeiere i å håndtere fremveksten av kunstig intelligens (KI). Den skal gi grunnleggende innsikt i KI, og hvordan KI bør ses i sammenheng med læreplanene og pedagogisk praksis. Kompetansepakken har nå tre moduler. Modul 1 gir lederstøtte til skoleledere- og eiere og omhandler vurdering av tjenester som benytter kunstig intelligens, med tanke på personvern, informasjonssikkerhet og alderstilpasning. Modul 2 er orientert rundt læring og underveisvurdering, læreplanforståelse og reflektert bruk av KI i undervisningssituasjoner. I modul 3 finner skolene støtte til hvordan de kan ta i bruk KI-verktøy i undervisningen og kjennskap til hvilken rolle og påvirkning KI-verktøy kan ha for elevenes opplæring.
De aller fleste skoleledere og lærere rapporterer om balansert bruk av digital teknologi i grunnskolen. Vi ser likevel at det kan være formålstjenlig å tydeliggjøre at bruken av digital teknologi skal begrenses i opplæringen av de yngste elevene. I august 2025 sendte derfor Utdanningsdirektoratet, på oppdrag fra meg, to forslag til endringer i læreplanverket på høring. Forslagene omhandlet å presisere at digitale enheter skal brukes med særskilt varsomhet og ikke dominere undervisningen for elever på 1.-4. trinn. Å være føre-var og unngå ukritisk bruk av KI var blant mange underliggende hensyn i denne presiseringen. Høringen vil bli fulgt opp med endringer i læreplanene for fag og overordnet del og nye forskrifter vil være gjeldende fra skoleåret 2026-2027.
Som jeg nevnte i mitt svar til representantforslag 241 S (2025-2025) om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen, er det igangsatt en prosess med å gi et ytterligere oppdrag til Utdanningsdirektoratet om bruk av KI i skolen. Teknologi og KI får stadig større betydning i samfunns- og arbeidsliv, og elevene må derfor også utvikle forståelse for teknologiens muligheter, begrensninger og etiske sider. Sannsynligheten for at elever på 5.-10. trinn bruker KI utenfor skolen er også svært høy. KI-bruk i undervisningen må gjennomføres med varsomhet, men elevene må også få en gradvis trygg, god og hensiktsmessig innføring i KI-bruk. Derfor er det viktig at skoleeiere, skoleledere og lærere har relevant kompetanse og tilgang til gode KI-verktøy.
I forbindelse med utviklingen av oppdraget inviterte jeg partene til et uformelt diskusjonsmøte om bruk av kunstig intelligens i grunnopplæringen i mars 2026, der vi også var inne på betydningen av tydelig innramming og retningslinjer for bruk.
Utdanningsdirektoratet bruker løsningen Safe Exam Browser til eksamensgjennomføring. Dette medfører at tilgangen til andre ressurser på elevenes maskiner stenges. Denne nettleseren er en spesialtilpasset løsning som er bygget inn i administrasjonssystemet for eksamen, og kan derfor ikke direkte tas i bruk til andre formål i sektor. For å bruke denne nettleseren lokalt, til undervisnings- og prøvesituasjoner som tentamen, vil det i mange tilfeller kreve en løsning for administrasjon og kontroll for å sikre at elevene bruker løsningen på en riktig måte. Safe Exam Browser er basert på åpen kildekode og er derfor tilgjengelig for skoler som ønsker å benytte denne. Dette er dermed en lokal vurdering som den enkelte skoleeier må gjøre.
Jeg vil også vise til Prop. 1 S (2025-2026), Innst. 12 S (2025-2026), Vedtak 260, der Stortinget har bedt regjeringen utrede behovet for en nasjonal ordning for å gjøre låste nettlesere tilgjengelig for alle skoler for bruk i undervisning. Kunnskapsdepartementet jobber med å følge opp anmodningsvedtaket i oppdraget til Utdanningsdirektoratet om bruk av KI i skolen. Det er viktig at oppdraget klargjør formålet med å utrede sikker nettleser, men ikke låser oppdraget til denne ene spesifikke teknologien. De økonomiske og administrative kostnadene ved forslaget må også utredes.











