De nordiske velferdsstatene er under press. Nå skal sivilsamfunnet i Norden samarbeide om å finne løsninger.

En av verdens sterkeste samfunnsmodeller har store utfordringer. Over hele Norden står vi overfor komplekse, uløste sosiale utfordringer, voksende ulikhet og økende antall innbyggere som fanges i ensomhet, mistrivsel og kronisk utenforskap. Ingen av disse sosiale problemene kan løses uten at sivilsamfunnet igjen tar en større og mer samfunnsbyggende rolle i de nordiske velferdsstatene. Derfor skal nå nordiske sivilsamfunnsaktører på helse- og velferdsfeltet samarbeide om å finne konkrete svar på de alarmerende krisetegnene.

En sterk, nordisk velferdsmodell med store utfordringer

På tross av ulikheter, deler vi en unik samfunnsmodell over hele Norden.

Et betydelig mindretall har ikke adgang til de fellesskapene som vårt samfunn består av.

Det er en samfunnsmodell som er inkluderende, fredelig og demokratisk – og som gjennom sin oppbygning har vist seg i stand til å håndtere store utfordringer. En samfunnsmodell hvor sivilsamfunnet har bidratt svært vesentlig til velferden – tidligere som samfunnets primære tjenesteleverandør, senere som supplerende og kompletterende velferdsaktør.

Resultatet er at vi i dag har samfunn med høy sosial tillit, relativt stor økonomisk likhet og høy demokratisk deltakelse, og som i høy grad verner om de svakeste i samfunnet.

Selv om de nordiske velferdssamfunnene er sterke, utfordres de likevel av en rekke uløste, komplekse, sosiale problemstillinger. Vi har fortsatt utfordringer med blant annet rusmisbruk, fattigdom og hjemløshet, samtidig som ulikheten stiger, flere unge føler seg ensomme og opplever mistrivsel og et betydelig mindretall har ikke adgang til de fellesskapene som vårt samfunn består av.

I Norden som helhet risikerer mellom 6 og 12 prosent av de unge å ende i langvarig utenforskap, og i en ny dansk rapport konkluderes det med at 24 prosent av befolkningen opplever utfordringer og eksklusjon på noen områder i livet deres.

En oppgave for sivilsamfunnet

Det er utvikling i de nordiske velferdssamfunnene som svekker tilliten, nærheten og samholdet. Historisk har slike begynnende krisetegn i høy grad vært tema for oss i sivilsamfunnet.

Derfor må også mange av svarene på styrking av de menneskelige, sosiale og demokratiske sidene av velferdssamfunnet også komme fra sivilsamfunnet i framtiden.

Vi fra sivilsamfunnets organisasjoner er klare til å ta på oss en større rolle.

Vi opplever nemlig hver dag hvordan sivilsamfunnet skaper forandring, som bygger på autentiske menneskelige relasjoner. Relasjoner som er gjort mulig av sivilsamfunnets særlige kraft: Det idealistiske og frivillige arbeidet, som slipper oss inn over dørterskelen til våre utsatte medborgere.

Vi fra sivilsamfunnets organisasjoner er klare til å ta på oss en større rolle. Tallene viser at den nordiske befolkningen også er det. For selv om befolkningens frivillige engasjement alltid har vært i bevegelse, ser vi over hele Norden et både omfattende og stabilt engasjement. Rundt halvparten av befolkningen i Norden utfører frivillig arbeid, som alt fra besøksvenner til fotballtrenere.

Vi er ser ikke for oss at vi ikke kan definere en presis arbeidsdeling i en framtidig samfunnskontrakt, men de utfordringene vi ser, krever absolutt at sivilsamfunnet tar en mer sentral rolle. Den rollen tar vi i sivilsamfunnet gjerne, men politikerne må også bidra med å skape de riktige betingelsene for frivilligheten gjennom langsiktig og forutsigbar finansiering, forenkling av regler og rapporteringskrav og gode og forpliktende samarbeid mellom det offentlige og sivilsamfunnet, ikke minst lokalt.

Vi skaper rammer for et systematisk samarbeid

Det fins allerede gode eksempler på hvordan velfungerende løsninger fra land i Norden har muliggjort suksessfulle initiativ i andre land og skapt mer verdige liv for våre medmennesker. Tenk bare på det finske arbeidet med å begrense hjemløshet gjennom den såkalte Housing First-metoden. Dessuten viser erfaringene med nordisk samarbeid i de organisasjonene som fins i flere nordiske land, at dette skaper stor verdi.

Generelt er dessverre det nordiske sivilsamfunnsarbeidet på helse- og velferdsfeltet for ad hoc-preget, og med det går vi glipp av et kjempepotensial. Derfor har vi, med finansiering fra Nordisk Ministerråd, satt oss fore å skape rammene rundt en systematisk viten- og erfaringsutveksling mellom et bredt utvalg frivillige, sosiale organisasjoner i Norden. Her vil vi dele de løsningene som virker og styrker de nordiske sivilsamfunnene i en situasjon hvor en begynnende krise for vår samfunnsmodell krever det.