EU presser på for omstilling i forsvarsindustrien

Ikke glem industrien

Her til lands har det blitt tatt grep. I fjor lanserte forsvarssektoren sin egen klima- og miljøstrategi. Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt har identifisert sine viktigste innsatsområder for redusert klima- og miljøavtrykk. Siden er anskaffelsesregelverket revidert, og etatene jobber systematisk med utforming av nye krav.

Godt samarbeid mellom sektor og industri er avgjørende for å lykkes med langsiktig bærekraftsarbeid. Partene har en klar felles interesse i omstillingen, og har tradisjoner for å samarbeide om blant annet materiell- og teknologiutvikling.

I utvalg for bærekraft og etterlevelse i FSi har vi de siste årene satt bærekraftig omstilling på agendaen for medlemsbedriftene. Mens større bedrifter ofte har orden i eget hus, opplever flere mindre virksomheter arbeidet som ressurskrevende. Disse er ofte underleverandører, og vil pålegges stadig strengere kunde- og myndighetskrav. 

Godt samarbeid mellom sektor og industri er avgjørende for å lykkes med langsiktig bærekraftsarbeid.

Tarald T. Fidjeland
Sopra Steria Footprint & FSis bærekraftsutvalg

Omstillingen NATO-sjefen ønsker velkommen er riktig og viktig, men også virksomhetskritisk for selskapene som impliseres.

Veilederen som er utformet tar for seg hvordan forsvars- og sikkerhetsindustrien – og særlig SMB-ene – kan jobbe strategisk og målrettet med omstilling. Vi skisserer hvordan ledere med ansvar for bærekraft, innkjøp, compliance og markedsføring bør arbeide med bærekraft, gir forslag til konkrete tiltak og forklarer utvalgt lov- og regelverk.

Blant de nye EU-kravene som er beskrevet i veilederen, er det nye bærekraftsrapporteringsdirektivet, CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive). Det vil medføre store endringer for norske bedrifter og vil gjøre flere foretak rapporteringspliktige om hvordan virksomheten jobber med bærekraft. 

CSRD treffer også SMB-ene – på sikt

Fremover må selskapene innhente langt mer data og dokumentasjon for å rapportere og utarbeide mål og strategier for å jobbe med vesentlige tema. I praksis betyr det at CSRD er mer enn «bare» et rapporteringskrav – med store konsekvenser. 

I praksis betyr det at CSRD er mer enn «bare» et rapporteringskrav – med store konsekvenser.

Tarald T. Fidjeland
Sopra Steria Footprint & FSis bærekraftsutvalg

For når CSRD erstatter NFRD (Non-financial Reporting Directive, gjennomført i norsk rett gjennom regnskapslovens § 3-3-c.), er det for å sidestille finansiell informasjon med bærekraftsinformasjon.

Formålet er at det skal bli lettere å sammenligne bærekraftsdata fra flere virksomheter. Med pålitelige data kan man sikre strategisk styring, prioritering og rapportering på det som er vesentlig. Kapitalstrømmene skal allokeres til virksomheter og aktiviteter som faktisk får til endring.

Mens det er større børsnoterte foretak og finansaktører som treffes fra og med regnskapsåret 2024, vil direktivet utvides til å gjelde andre grupper av foretak i regnskapsårene 2025 til 2027. På sikt vil en stadig større del av norsk næringsliv innlemmes, og fra og med regnskapsåret 2028 vil reglene være fullstendig gjennomført. 

Uten data vil omstillingen halte, også i en industri som ikke oppfattes som første løsning på klima- og naturkrisen. 

Tarald T. Fidjeland
Sopra Steria Footprint & FSis bærekraftsutvalg

Verdien av data

Verdipapirlovutvalget legger opp til en direktivnær implementering, med stor betydning for norske virksomheter. Anslagsvis blir 1700 norske selskaper omfattet av direktivet, men rapporteringskrav for hele verdikjeden, gjør at det i realiteten er langt flere vil påvirkes indirekte. Nå avventer næringslivet Finansdepartementets avgjørelse fra høringsrunden som ble avsluttet i høst. 

Konkurransefortrinnet vil ligger i å fremskaffe data om hele verdikjede. Gjennom CSRD får virksomheter god veiledning for hvordan de skal kunne skaffe seg den oversikten de trenger for å gjøre alt dette.

Uten data vil omstillingen halte, også i en industri som ikke oppfattes som første løsning på klima- og naturkrisen. Men klimaendringene er for viktige til at de kan overses, og alle sektorer må gjøre sitt.

Bare spør NATO-sjefen.