EUs økonomisjef om det grønne skiftet: Alternativet er ikke å gi opp. Men vi må putte penger inn for å dempe konsekvensene

– Tømmer Europa lommene sine for å støtte krigen i Ukraina på den ene siden, og på den andre siden cashe ut subsidier i det grønne skiftet – i et forsøk på å konkurrere med den amerikanske subsidepakken Inflation Reduction Act?

– Det har vært en kraftig økning av gjeld, men vi reduserer den, sier Gentiloni. På tross av subsidier for grønt skifte og EUs støtte til Ukraina, peker nå pilene riktig vei. Det var pandemien som var den store knekken, ikke bare for EU, men for hele verden.

Vi må jobbe for å begrense konsekvensene av det grønne skiftet, men svaret er ikke å slutte eller å utsette.

Paolo Gentiloni
EUs kommissær for økonomi

– Vi har en tendens til å glemme hvor dyp krisen var under pandemien i 2020, med påsken i 2020 som det absolutte bunnpunktet. Bare i alvorlige kriger ser vi slike fall økonomien, mener Gentiloni. 

– Vi vil fortsette å støtte Ukraina, og selvfølgelig må vi støtte vår konkurranseevne.

EU har gitt Ukraina 1,5 milliarder euro per måned i finansiell støtte. Men dette mener han ikke er en kostnad som kjører det totale budsjettet for en union med 450 millioner mennesker ut av kurs. 

– Det er betydelig, men ikke forstyrrende, sier Gentiloni. Den andre siden av krigen er energikrisen den utløste, da Russland stoppet sitt salg av gass til Europa. Energikrisen har, og vil ha, en mye større innvirkning på den europeiske økonomien enn bistanden til Ukraina, mener finanseksperten.

Markedet er en suksessfaktor

– Hva er din største bekymringene for EUs konkurranseevne i årene som kommer?

– Vi har noen styrker – og noen svakheter. Den viktigste styrken vår er det indre markedet. Medlemslandene i EU, og selvfølgelig også i EØS, har full tilgang til verdens største og rikeste marked. Vi har kvalitet i markedet, og det er regelstyrt. Dette er en grunnleggende ressurs, sier Gentiloni. 

Utfordringene mener han for det første er høye energipriser i Europa, som gjør oss mindre konkurransedyktige. For det andre mener han innsatsen i fornybar teknologi er for svak.  

– Vi må øke innsatsen i kappløpet som pågår over hele verden for grønne teknologier. Jeg mener EU, med sine partnere og venner, bør øke innsatsen for å støtte banebrytende teknologier i det grønne skiftet. Vi er veldig godt posisjonert til å delta i dette løpet, på grunn av styrken i vårt marked. 

Høyt ambisjonsnivå

– Når det gjelder dette grønne skiftet, er du bekymret for at Europa ikke vil nå sitt mål om avkarbonisering innen 2050? Eller hva er hovedutfordringene for å nå dette målet?

– Totalt sett synes jeg vi gjør det veldig bra. Jeg tror vi hadde rett i å prøve å være i ledelsen av denne prosessen da vi lanserte det vi kaller Europas Grønne Giv i 2019. 

– Er det tilstrekkelig? Ja. Er det for mye? Jeg skjønner at noen mener at vi løper for fort. Enten må vi håndtere de vanskelige konsekvensene ved å putte penger inn i reorientering av sektorer og regioner som vil bli berørt av denne overgangen, eller så vi gir opp, konstaterer Gentiloni.

Vi vil fortsette å støtte Ukraina, og selvfølgelig må vi støtte vår konkurranseevne.

– Hvis vi gir opp tror jeg at vi europeere vil falle uheldig ut i den globale konkurransen 10– 15 år fra nå. Samlet sett synes jeg forslagene våre er rimelige. Vi må jobbe for å begrense konsekvensene av det grønne skiftet, men svaret er ikke å slutte eller å utsette, konstaterer han.

Han legger til at det er nå, i dette tiåret, vi legger premissene for hva som skal skje i den globale konkurransen mange tiår frem i tid.

– Dersom Europa taper lederskap, kan det samtidig innebære å gi lederskapet til Kina i noen sektorer. Vi må holde dynamikken i det grønne skiftet på sporet.

Fremtidens EU = Europa

– Vi ser tendenser til en oppsving for ytre høyre populismen i Europa. Eksempelvis vant Geert Wilders valget i Nederland nylig. Er du bekymret for at dette kan gi seg utslag i det kommende Europaparlamentsvalget, og at det kan ha negativ effekt på gjennomføring av det grønne skiftet?

– Nei, jeg er optimistisk, sier Gentiloni.

Han tror ikke at utfallet av Europaparlamentsvalget, som avholdes i juni 2024, vil være vesentlig annerledes enn resultatet i valget for fem år siden. Han viser til at meningsmålinger tyder på at de to største politiske partiene, Kristeligdemokratene (EPP) og Sosialistpartiet (S&D), kan miste noen seter, men at utslagene ikke anslås å bli betydelige. Han uttrykker likevel bekymring for utviklingen i enkelte land.

– Det er viktig å være tydelig på hva som er forskjellene mellom de som er for et felles Europa, og de kreftene som er mot. Hvis vi er tydelige på hva vi vil, tror jeg at pro-europeiske krefter helt klart vil vinne neste valg.

EU vil fortsette å være et prosjekt for fred og velstand, slik det har vært siden begynnelsen. 

– Hvordan tenker du at EU vil se ut i 2040?

– Vel, jeg tror jeg bare vil gi deg det optimistiske svaret. Det optimistiske svaret er at historie, politikk og geografi vil være nærmere enn de er nå. EU vil fortsette å være et prosjekt for fred og velstand, slik det har vært siden begynnelsen. Men kanskje vil det være nærmere den europeiske dimensjonen, og ikke bare en del av Europa. Som kjent er det mange land som ber om å få bli med i unionen. En utvidelse er selvfølgelig en stor utfordring, som bringer med seg store vanskeligheter. Men hvis vi ser mot 2040, tror jeg vi kan få en større union som er mer lik et helhetlig Europa enn noen gang, avslutter Gentiloni.