Spaltist:  
Mathilde Fasting

Fasting: EØS-avtalen er ikke nok

EØS-avtalen og Schengen-avtalen er de to viktigste avtalene Norge har med Europa. Til sammen har Norge over 50 avtaler og er med dette med på rundt tre fjerdedeler av EU-samarbeidet. EØS-avtalen er dynamisk, og løpende innføres nye EU-lover i norsk lovverk. Likevel er det mulig å stille spørsmålet: Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov, spør Altingets spaltist Mathilde Fasting fra tenketanken Civita.

EØS-avtalens mor, daværende statsminister Gro Harlem Brundtland avbildet i 1991 sammen med daværende fiskeriminister Oddrun Pettersen. Spent venter de to på resultatene fra forhandlingene i Luxembourg om avtalen med EF og EFTA, EØS-avtalen. Har verden forandret seg såpass mye etter den tid at EØS-avtalen ikke lenger er nok for Norge?
EØS-avtalens mor, daværende statsminister Gro Harlem Brundtland avbildet i 1991 sammen med daværende fiskeriminister Oddrun Pettersen. Spent venter de to på resultatene fra forhandlingene i Luxembourg om avtalen med EF og EFTA, EØS-avtalen. Har verden forandret seg såpass mye etter den tid at EØS-avtalen ikke lenger er nok for Norge?Foto: Morten Hvaal / NTB
Mathilde Fasting

EØS-avtalen og det den innebærer av markedsadgang, tilgang til EUs indre marked gjennom de fire frihetene, fri bevegelse av varer, tjenester, mennesker og kapital, blir stadig viktigere for norsk økonomi. Slik har det vært i 30 år. Felles regelverk er implementert, og Norge er økonomisk integrert, slik også EU-landene er det. Norge har historisk hatt et godt byråkrati, og bedrifter- og interesseorganisasjoner som har fulgt opp EØS-avtalen. Dette er godt beskrevet i NOU 2012:2 Utenfor og innenfor.

Et spørsmål som blir viktig for Norge er: Hvis EU fremover blir stadig viktigere på områder som ikke er dekket av Norges avtaler, hva blir da konsekvensene for Norge?

Nye politikkområder

I de ti årene som er gått siden denne utredningen kom, har EU flyttet sin oppmerksomhet over på områder som er viktige i vår tid. EU er ferdig med integreringen i det indre markedet. Nå er det nye oppgaver på blokken. Det handler mer og mer om andre politikkområder, som handelspolitikken, tollunion, industripolitikk, og ikke minst, sikkerhets-og beredskapspolitikk. I tillegg er arbeidet i EU blitt mye mer sektoroverskridende enn det har vært før.

Både eksterne kriser og internt i EU har ført til en dynamikk i EUs handlings- og beslutningskapasitet. Det vi ser nå er et EU som i tillegg til å håndtere uenigheter mellom EU-land, også raskt bygger opp systemer for å takle geopolitiske utfordringer. EØS-avtalen dekker ikke disse nye politikkområdene og funksjonene. Det er områder som forsvarspolitikk, utenrikspolitikk, handelspolitikk og digitalisering.

Les også
Endrede prioriteringer

Tidsskriftet Foreign Affairs har en artikkel i august/september-nummeret som heter Europe’s Geoeconomic Revolution. Den omhandler en rekke endringer i EUs økonomiske og politiske prioriteringer og arbeid de siste årene.

I konklusjonen står det: «A quiet revolution with major consequences for transatlantic relations and international economic affairs has taken place in recent years. Its success still hangs in the balance. But the EU has already proved capable of innovating and reinventing itself in a volatile world.»

Det kan bli vanskeligere og vanskeligere å bli et tredjeland i Europa, når de geopolitiske forholdene tilsier at samarbeid med «vennligsinnede» land blir stadig viktigere.

Et stadig viktigere EU?

Et spørsmål som blir viktig for Norge er: Hvis EU fremover blir stadig viktigere på områder som ikke er dekket av Norges avtaler, hva blir da konsekvensene for Norge?

Det kan bli vanskeligere og vanskeligere å bli et tredjeland i Europa, når de geopolitiske forholdene tilsier at samarbeid med «vennligsinnede» land blir stadig viktigere.

Norge er et tredjeland. Erfaringene med Brexit og pågående frihandelsavtalediskusjoner mellom Sveits og EU, viser at det kan bli tydeligere forskjeller mellom det å være et EU-land og det å være et tredjeland. Det kan være strategisk viktig for EU å markere et skille mellom EU-land og ikke-EU-land.

Selv om Norge ble beskrevet i NOU’en "Utenfor og innenfor" som det mest integrerte ikke-EU-landet, er det ikke sikkert at Norge fremover vil være annerledeslandet som får velge egne løsninger.

Annerledes utenfor

Norges forhold til EU er ikke bare rosenrødt. Energipolitikk, gass og klima er noen stikkord. Selv om Norge stort sett har funnet løsninger på mange viktige spørsmål sammen med EU, og har over tid fått en del goodwill-baserte løsninger, for eksempel svensk hjelp til COVID-vaksiner, har også krigen i Ukraina og energikrisen i Europa ført til at Norge ikke i alle sammenhenger har like stor goodwill.

Det er ikke sikkert at annerledeslandet har en like god klang hvis vi må stå utenfor gjerdet og se på de andre.

Det er ikke sikkert at annerledeslandet har en like god klang hvis vi må stå utenfor gjerdet og se på de andre.

Les også

 

 


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00