Fredrik Mellem: Kan vi ha en valgminister som ikke forstår oppgaven sin?

Kan vi ha en kommunal- og valgminister som ikke forstår oppgaven sin? Det spørsmålet står fortsatt ubesvart etter Sigbjørn Gjelsviks famøse uttalelser om FFI-rapporten om mulig utenlandsk valgpåvirkning i Norge. Svaret på spørsmålet kan åpenbart ikke være ja. Spørsmålet kan heller ikke bli stående ubesvart. Arbeiderpartiet setter vanligvis sin ære i at politikken skal være kunnskapsbasert. Hvor lenge kan Jonas Gahr Støre passivt la en statsråd fra Senterpartiet stille hans eget parti i forlegenhet?

Det er bevist at Russland involverte seg for å bidra til skotsk uavhengighet i 2014. Det er mer enn sannsynliggjort at Russland engasjerte seg på brexit-siden i den britiske folkeavstemningen i 2016, og som Kjetil Wiedswang minner om i Dagens Næringsliv 27. oktober, har tidligere KGB-agenter stått fram og skrytt av at de bidro med både penger og argumenter på Nei-siden i Norge i 1972. Hvorfor i all verden skulle det være en så fremmed tanke at de fortsatt holder på med slikt?

Hvor lenge kan Jonas Gahr Støre passivt la en statsråd fra Senterpartiet stille hans eget parti i forlegenhet?

Fredrik Mellem
Generalsekretær, Europabevegelsen

Et fragmentert og desintegrert Europa som mål

Heming Olaussen, som i likhet med statsråd Gjelsvik er tidligere leder i Nei til EU, skrev på Facebook at han «vil ha Norge ut av EØS. Det har jeg ment siden vedtaket om EØS-innmelding i 1992. Har jeg altså de facto vært en agent for utenlandske (russiske???) interesser i 30 år? Forskning, my ass».

Det er her man må spørre om Olaussen bare passivt aksepterer rollen som nyttig idiot, eller om han aktivt søker den? Selvfølgelig har ikke Russland behov for å bruke sine ressurser på Olaussen. Olaussen og Gjelsvik har på dette punkt samme mål som Russland: Et mer fragmentert og desintegrert Europa. Dette er et glitrende tidspunkt for de to herrer til å reflektere litt rundt hvorfor Russland ønsker seg det samme som dem. Alle som har fulgt nyhetene de siste ni månedene må ha fått øye på EUs sikkerhetspolitiske dimensjon.

For Russland er det selvsagt ikke av interesse å øve påvirkning på folk som allerede er «die hard» kategoriske EU-/EØS-motstandere. Russisk etterretning og deres påvirkningsagenter er naturligvis ikke så inkompetente at de setter inn innsatsen mot folk som Per Olaf Lundteigen, Sigbjørn Gjelsvik og Heming Olaussen, som i et halvt århundre eller mer har vist at de allerede trofast tjener det ønskede målet – sett med russernes øyne. Hva som måtte være de tre herrenes egne politiske analyser og motiver er selvsagt knekkende likegyldig for Kreml.

Olaussen og Gjelsvik har på dette punkt samme mål som Russland: Et mer fragmentert og desintegrert Europa.

Fredrik Mellem
Generalsekretær, Europabevegelsen

Politisk ustabilitet oppnås gjennom å styrke irrasjonelle krefter

Mer nærliggende for russiske trollfabrikker og andre påvirkningsinstrumenter kan det derimot være å styrke oppmerksomheten om og rekrutteringen til Steigan-segmentet i Rødt, eller oppmerksomheten om og rekrutteringen til partiet Demokratene. Det ville i så fall være gjenkjennelig fra hva vi har sett andre steder. For Russland er de ideologiske nyansene mellom alle de ulike Nei-miljøene i Norge helt uinteressante. Det er hva som kan tjene målet om et mer fragmentert Europa som er det eneste viktige for dem.

Uavhengig av politisk farge er det flere av disse miljøene som stort sett surrer rundt de samme konspirasjonsteoriene om EU, FN, 5G-nettet og World Economic Forum, noe som selvsagt gjør det hele enklere. Som vi har sett fra USA kan politisk ustabilitet oppnås gjennom å styrke alt som måtte være av irrasjonelle krefter, så lenge den ønskede fellesnevneren (støtte til Donald Trump) er til stede. Som Silje Sjursen Skiphamn påpeker hos Altinget, er det ikke slik at alle EØS-motstandere er konspirasjonsteoretikere, men mange konspirasjonsteoretikere er EØS-motstandere. Følgelig kan økt oppslutning om slike konspirasjonsteorier være formålstjenlig, sett med Kremls øyne.