Havbunnsmineraler øker risiko, ikke sikkerhet

Vik skriver som seniorrådgiver i Eurasia Group, men han er også tidligere Ap-statssekretær i Energidepartementet, hvor han jobbet aktivt for å åpne for havbunnsmineraler. Det er relevant å vite når han kler saken inn i en sikkerhetspolitisk språkdrakt.

Problemet er enkelt: Vi vet for lite om hvordan havbunnen reagerer på gruvedrift, og risikoen for uopprettelige skader er høy. Å starte industriell gruvedrift i et miljø vi knapt forstår, er ikke strategisk – det er uansvarlig.

Norge har allerede en kompetent mineralindustri på land. Her kan vi utvinne kritiske mineraler raskere, billigere og med langt mindre miljøpåvirkning. Dette er veien til faktisk forsyningssikkerhet – ikke eksperimentell gruvedrift langt under havoverflaten. Det er også mer sjeldne jordarter i Fensfeltet alene enn i hele det norske havområdet – som er 6.000 ganger større. 

Vi må vokte oss mot hastetiltak med ukjente konsekvenser. 

Martin Sveinssønn Melvær
Teamleder materialer og industri, Miljøstiftelsen Bellona

Teknologien for havbunnsmineraler er umoden. Selv optimistiske anslag viser at kommersiell drift tidligst kan bli mulig om 10–15 år. Innen den tid vil både markedet, resirkulering og landbaserte prosjekter ha løst mange av de samme behovene.

Bellona og Vik er enige i at Norge og Europa må utnytte egne ressurser på en ansvarlig måte for å redusere avhengighet av Kina og få fart på det grønne skiftet. Men å bygge en ny, risikabel industri på havbunnen vil ikke gjøre Norge tryggere. Det flytter bare risiko – fra Kinas leverandørkjeder til våre egne havområder.

Selv om sikkerhetssituasjonen er krevende, må vi vokte oss mot hastetiltak med ukjente konsekvenser. Særlig nå når vi allerede har løsningen: ansvarlig utvinning på land, resirkulering og smartere bruk av råvarer.

Risikoadferd på havbunnen gir ikke økt trygghet på land.