Debatt

Huseierne: Bygningsenergidirektivet vil koste for norske boligeiere

Henning Andersen og Nils Borg mener i et leserbrev i Altinget at energieffektivisering og oppfylling av bygningsenergidirektivet ikke kan bli kostbart for boligeiere. I det innlegget er det flere påstander som må korrigeres, skriver Carsten Pihl, leder for politikk, samfunn og bærekraft i forbrukerorganisasjonen Huseierne.

I årene som kommer, må norske boligeiere gjennomføre energieffektiviseringstiltak for at vi skal oppnå klimamålene. Uansett hvor gode støtteordningene for dette er, vil hoveddelen av regningen likevel falle på boligeierne, mener Carsten Pihl, leder for politikk, samfunn og bærekraft i Huseierne.
I årene som kommer, må norske boligeiere gjennomføre energieffektiviseringstiltak for at vi skal oppnå klimamålene. Uansett hvor gode støtteordningene for dette er, vil hoveddelen av regningen likevel falle på boligeierne, mener Carsten Pihl, leder for politikk, samfunn og bærekraft i Huseierne.Foto: Christiane Y. Vibe
Carsten Henrik Pihl
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

I innlegget later Andersen og Borg som at direktivet kun har virkning frem til 2030. Dette stemmer ikke. Kravet til kutt i direktivet er 22 prosent i 2035, og målbildet er nullutslipp i 2050.

Det Andersen og Borg også hopper over, er at direktivet må sees i en norsk sammenheng:

  • Norge har forpliktet seg til kutt av utslipp etter Parisavtalen, og regjeringen har som mål at vi skal kutte 10 TWh strøm i bygg innen 2030. Ordinære boliger må stå for en vesentlig del av dette kuttet.
  • Norges klimalov har som mål at Norge er null-utslippssamfunn til 2050. Dette vil kreve ytterligere energieffektivisering.
  • Finansbransjen har allerede regler på plass som krever at de låner ut til «grønne porteføljer» innen 2050, og med delmål til 2030.
  • Kravene i EUs bygningsdirektiv er i dag omtrent de samme som Norge har for å nå Parisavtalen, og målene i klimaloven.

Med andre ord: Boligeiere må gjøre energieffektiviseringstiltak i årene som kommer. 

Uansett hvor gode støtteordningene er, vil hoveddelen av regningen falle på oss boligeiere. 

Carsten Pihl
Huseiere

Skikkelig energieffektivisering koster

Det er bra for boligeierene også, fordi strømregningen går ned og boligene blir mer verdt. Men det vil koste. Og for det store flertallet av boligeiere vil det ikke holde å installere en varmepumpe. Skikkelig energieffektivisering krever skifte av vinduer og etterisolering. Det er ikke gratis. Og uansett hvor gode støtteordningene er, vil hoveddelen av regningen falle på oss boligeiere. 

Det er i denne sammenheng vi i Huseierne arbeider for å synliggjøre kostnadene og utfordringene for den enkelte. Vi i Huseierne har ikke noen holdning til EU-medlemskap eller EØS-avtalen. Vi har 280.000 medlemmer i hele landet, og representerer et tverrsnitt av befolkningen. Vi har medlemmer som er for EU og som er mot EU. For oss er det viktig å synliggjøre virkningen av reglene.

For å gjennomføre en slik effektivisering, blir det nødvendig med treffsikre tilskuddsordninger. Vi i Huseierne har foreslått momsfradrag for isolasjon, dører og vinduer, skattefradrag for håndverkertjenester og gode støtteordninger for de som har dårlig råd.

For øvrig må det legges til at «ekspertkilden» til Borg og Andersen er fra EuroACE – lobbyorganisasjonen til leverandørindustrien. Dette er en gruppe som gjennom hele prosessen har ivret for raske fremdriftsplaner. Ikke rart, for da får leverandørene solgt mer. Vi i Huseierne tenker på boligeiernes beste. 

Les også

Omtalte personer

Henning Andersen

Daglig leder, Ideas + Action Agency
bachelor i medier og kommunikasjon (Handelshøyskolen BI/NMH)

Nils Borg

Internasjonal rådgiver og executive director, European Council for an Energy Efficient Economy (ECEE)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00