Hvit røyk ut fra Brussel-palasset: Nå er EUs lederkabal klar
Ingen nordiske navn er med. Men nå er de tre viktigste politiske grupperingene er enige om de fremste posisjonene før det avgjørende toppmøte mot slutten av uken.
Thomas Lauritzen
Europa-analytikerRikke Albrechtsen
EU-redaktørBRUSSEL: Noen dager før et toppmøte der EUs fremtidige toppledere skal utnevnes, har forhandlere fra de dominerende politiske grupperingene allerede blitt enige om kabalen.
Altinget har fått bekreftet nyheten som flere europeiske medier tirsdag skrev på bakgrunn av en rekke diplomatiske kilder: Det er nå enighet om navnene på de tre viktigste utnevnelsene – og ingen av dem er statsminister Mette Frederiksen, som har vært et hett navn underveis.
Hvis forhåndsavtalen fra Europas konservative, liberale og sosialdemokratiske ledere blir bekreftet på EU-toppmøtet torsdag og fredag, vil det nye hovedtriumviratet bestå av en tysker, en portugiser og en estlender.
Som ventet er planen at den konservative tyskeren Ursula von der Leyen får fem nye år som kommisjonspresident, mens sosialdemokratiske portugisiske António Costa blir ny rådspresident, og Estlands liberale statsminister Kaja Kallas vil bli EUs neste utenrikspolitiske sjef.
En hauk fra Estland og en megler fra Portugal
Kallas har vært en markant og svært Putin-kritisk leder for Estland siden 2021. Hun er kjent som en sikkerhetspolitisk hauk og en sterk talsmann for maksimal europeisk støtte til Ukrainas forsvar mot Russlands angrepskrig.
- 27.-28. juni: Under et formelt toppmøte er det ventet at EUs stats- og regjeringssjefer skal sluttføre sin pakke med toppstillinger.
- 16.-18. juli: Det nyvalgte Europaparlamentet møtes til grunnlovgivende sesjon i Strasbourg, der de 720 medlemmene skal velge parlamentets egen president. Forventningen er nå at de skal stemme over EU-kommisjonens president også her.
- Sommer: Kommisjonens president vil motta medlemslandenes forslag til hvem de ønsker som kommissær. Teamet er satt og jobber fordeles til de 26 kommissærene.
- September/oktober: Alle kommissærer skal høres en etter en i de relevante spesialkomiteene i Europaparlamentet. Kanskje noen må byttes ut.
- Oktober/november: Hele Europaparlamentet stemmer over hele EU-kommisjonen.
- November/desember: Hvis alt går etter planen, kan den nye kommisjonen tiltre.
Den tidligere portugisiske lederen, António Costa, er kjent for å støtte en relativt åpen innvandringspolitikk. Han er også en erfaren og pragmatisk mekler som er godt likt blant de andre lederne. Det har imidlertid vært tvil om Costas kandidatur som rådspresident, fordi han måtte gå av i fjor etter ni år som regjeringssjef fordi folk i hans indre krets ble anklaget for korrupsjon.
Nå ser det imidlertid ut til å være enighet blant regjeringssjefene om at han ikke vil bli beskyldt for noe personlig.
– Jeg har vært kollega av Costa i mange år og har bare gode ting å si om ham. Og jeg tror ikke det er noe i den saken, sa statsminister Mette Frederiksen etter en toppmøtemiddag i forrige uke, der lederne for de 27 landene ikke klarte å komme til full enighet.
Kompromiss mellom tre partifamilier
Hovedårsaken til at avtalen ikke ble inngått allerede for en uke siden, var at Europas dominerende konservative partifamilie plutselig ville ha mer: De ville dele opp de vanlige fem årene som rådspresident, slik at sosialdemokraten Costa ville overlate jobben til en konservativ etter to og et halvt år.
Det ville ikke sosialdemokratene akseptere.
Men nå er det tilsynelatende funnet et kompromiss der lederne som forhandler på vegne av de konservative, sosialdemokratiske og liberale regjeringene i EU har blitt enige.
Polens og Hellas' ledere, Donald Tusk og Kyriakos Mitsotakis, har forhandlet på vegne av de konservative, mens Tysklands forbundskansler Olaf Scholz og Spanias leder Pedro Sanchez har representert sosialdemokratene, og lederne for Frankrike og Nederland, Emmanuel Macron og Mark Rutte, har forhandlet på vegne av de liberale.
Sammen leder de tre partifamiliene i dag 21 av de 27 regjeringene i EU, inkludert de to største landene, Frankrike og Tyskland.
EUs politiske landskap er i bevegelse
Likevel utløser det kritikk at disse tre politiske grupperingene nettopp har kommet til enighet om topppostene før selve toppmøtet.
Riktignok står de konservative sterkt både i Europaparlamentet og i kretsen av nasjonale regjeringer, men innflytelsen til både sosialdemokrater og liberale er avtagende.
Tysklands sosialdemokratiske kansler gjør det svært dårlig på meningsmålingene foran neste års tyske valg.
I Nederland og Belgia er de liberale regjeringslederne på vei ut etter å ha tapt valg som ga stor fremgang til ytre høyre. Og i Frankrike ligger de høyreorienterte nasjonalistene an til å vinne et nødparlamentsvalg, som vil finne sted i to runder søndag den 30. juni og søndag den 7. juli.
Selv om Marine Le Pens nasjonalister vinner flertall i den franske nasjonalforsamlingen, vil Emmanuel Macron fortsette som president frem til 2027. Men den liberale presidenten står i fare for å bli svært alvorlig svekket.
Denne glidningen får høyrenasjonalistiske ledere som Ungarns Viktor Orbán og Italias Giorgia Meloni til å angripe avtalen mellom konservative, sosialdemokrater og liberale som upålitelig og ute av kontakt med virkeligheten.
Kritikk fra Ungarn og Italia
– I stedet for å involvere alle, skaper det splittelse. EUs toppledere bør representere alle medlemslandene, ikke bare venstreorienterte og liberale, sier Viktor Orbán, hvis regjering overtar det seks måneder lange presidentskapet i unionen mandag.
Viktor Orbán og Giorgia Meloni kan neppe blokkere toppjobbkabalen denne uken, fordi ingen av de tre sentrale utnevnelsene krever enstemmighet. Det ser imidlertid ikke bra ut å fullstendig ignorere all kritikk, spesielt fra et medlemsland så stort som Italia, som tross alt er den tredje største økonomien i EU.
Det er ventet at Meloni vil kreve noe i retur for å godta en avtale – som løfter om en sterk kommissærpost for Italia når hele den nye EU-kommisjonen skal samles senere i sommer eller høst.
I denne sammenheng må først Ursula von der Leyen og deretter hele kommisjonen som helhet godkjennes av det nyvalgte Europaparlamentet, noe som ikke er gitt på forhånd.
Derfor står kabalen av stats- og regjeringssjefer fortsatt i fare for å falle fra hverandre, selv etter toppmøtet torsdag og fredag.