Debatt

Kan en 10 år gammel ide være løsningen på EUs finansieringsskvis?

Ideen om et felles-europeisk kapitalmarked stammer fra den tidligere kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker. Siden den gang har CMU blitt en evig, men urealisert, lovnad om muligheten for milliarder i private investeringer.

Ideen om CMU stammer fra den tidligere kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker (t.v.), skriver Varg Folkman.  
Ideen om CMU stammer fra den tidligere kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker (t.v.), skriver Varg Folkman.  Foto: Virginia Mayo / AP / NTB
Varg Folkman
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

EU og unionens medlemsland står overfor store utfordringer de kommende tiårene. Unionen skal gjøres grønnere, mer digitalisert og sikker i en tiltagende urolig verden - alt på samme tid. 

Like stor som utfordringene, er prislappene festet på prosjektene. Av Europakommisjonens egne anslag vil det alene koste 148 milliarder euro å bygge ut gigabit og 5G-infrastruktur i medlemslanden til nivået forutsatt i unionens digitale strategi.

Det er dyrt

Organisasjonen Finance Watch anslo nylig at det vil koste mellom 800 og 1600 milliarder euro årlig å motvirke og klargjøre Europa på effektene av klimaforandringer. Samtidig skal forsvarevnen til medlemsstatene bygges opp og EU-midler sluses inn i felles forsvarsinitiativer. Produksjonskapasitet for strategisk viktige ressurser skal finansieres og så videre. 

Lovnadene om milliarder i sårt tiltrengte investeringer er forlokkende.

Varg Folkman
Analytiker, Europe’s Political Economy

Alt dette og mere til skal betales for samtidig som medlemsstatene er bundet for ryggen økonomisk. Felles-europeiske regler for budsjettunderskudd setter grenser for hvor mye av dette som kan finansieres ved at medlemsstatene låner penger.

De som trodde at disse reglene fikk sitt endelikt under pandemitidens ekspansive finanspolitikk møtte brått virkeligheten da Europakommisjonen nylig advarte Frankrike og seks andre land om konsekvenser for å ha overtrådt budsjettgrensene.

Hvordan tette gapet? 

Så hvordan skal det store gapet mellom ambisjoner og midler overvinnes?

Jo, nytt liv skal blåses inn i den ti år gamle ideen om et felles-europeisk kapitalmarked - også kalt the Capital Markets Union (CMU).

Ideen om CMU stammer fra den tidligere kommisjonspresidenten Jean-Claude Juncker, som i 2014 foreslo kapitalmarkedsunionen i et forsøk på å knytte Storbritannia tettere til EU. Siden den gang har CMU blitt en evig, men urealisert, lovnad om muligheten for milliarder i private investeringer. 

Det er liten grunn til å tro at kapitalmarkedsunionen vil realiseres.

Varg Folkman
Analytiker, Europe’s Political Economy

Europeere sitter nemlig på billioner i inaktive sparemidler, som kommisjonen gjerne skulle sett gå til finansiering av presserende behov.

Det var derfor ikke overrasket da kommisjonspresident Ursula von der Leyen i sitt arbeidsprogram for den kommende kommisjonsperioden løftet frem CMU. En fullført kapitalmarkedsunion kan tiltrekke så mye som 470 milliarder euro i årlige investeringer, skriver Von der Leyen.

En annen som er forkjemper for kapitalmarkedsreform er Christine Lagarde, president for Den europeiske sentralbanken. I en tale på tampen av fjordåret manet hun til å sette inn støtet for realisere kapitalmarkedsunionen.

Les også

Liten grunn til å tro på realisering

I to dagsordensettende rapporter tar også to tidligere italienske statsministere, Mario Draghi og Enrico Letta, til orde for en lignende løsning. CMU har imidlertid utspilt sin rolle, skriver Letta, som i stedet foreslår en European Savings and Investments Union som bærer mange likhetstrekk med den foreslåtte kapitalmarkedsunionen. Draghi skriver derimot at gjennømføring av kapitalmarkedsunionen er essensiell for å sikre europeisk konkurransekraft

Dette høres unektelig positivt ut og lovnadene om milliarder i sårt tiltrengte investeringer er forlokkende. Problemet er at det er liten grunn til å tro at kapitalmarkedsunionen vil realiseres. 

Som beskrevet over, er ideen ti år gammel. I flere perioder har kommisjonen forsøkt seg på magadrag for å realisere den, uten stort hell. 

Det kan se ut som Von der Leyen må finne milliardene hun trenger et annet sted.  

Varg Folkman
Analytiker, Europe’s Political Economy

Problemet er at endringene i europeisk lovgivning CMU fordrer, er lite populære blant medlemsstatene.

Blant annet vil konkurslovgivning, selskaps- og skatterett måtte harmoniseres på kryss av dem. Dette er områder som helt eller tilnærmet er utenfor EUs virkeområde og som statene hegner tett om. Forsøk på reform har gått sakte eller er ikke-eksisterende.

En realisert kapitalmarkedsunion vil også kreve felles-europeisk overvåkning av kapital- og finansmarkeder. Selv om man har institusjoner med et lignende mandat som dette i dag, styrer hovedsakelig medlemsstatenes egne finanstilsyn. Motstanden mot å sentralisere denne myndigheten har vært betydelig. 

Slik en rapport til finanskommittéen i Europaparlamentet nylig slo fast, er felles overvåkning et minstemål om man skal sikre fremgang mot kapitalmarkedsunionen. Klarer man ikke selv det, rådes parlamentarikerne til å legge bort ideen i sin helhet.

Det kan derfor se ut som Von der Leyen må finne milliardene hun trenger et annet sted - for eksempel gjennom finansiering på EU-nivå. Men det er en annen sak.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024