LO bøyde av. Det ble like avtaler for alle i staten, men ikke den avtalen LO ville ha

Men selv om målet om likelydende avtaler er nådd, er det med en bitter bismak for LO. For avtalen de har takket ja til, er Akademikernes avtale, ikke deres egen. Det vil si en avtale hvor hele den økonomiske rammen fordeles i lokale forhandlinger.

– Det ja’et her, det er et krevende ja, og det ligger noen tøffe vurderinger bak at vi bestemte oss for at det var noe vi kunne akseptere, sier NTL-leder Kjersti Barsok til Altinget.

– Og så er det klart at vi er skuffet over at staten ikke står på at de vil sikre alle statens ansatte et generelt tillegg på sentralt nivå. Det blir jo nå opp til de lokale partene å sikre det. Våre tillitsvalgte er godt skodd for å gjøre den jobben, men vi ønsket jo ikke egentlig at de skulle få hele det ansvaret.

YS gikk først

Den første nyheten om meklingene i staten som kom på fredag, var at Unio, Akademikerne og YS hadde blitt enige, men at LO meklet videre. Nyheten var overraskende, fordi YS tidligere har vært på samme side som LO i denne saken. Nå hadde de blitt med på Akademikernes avtalemodell.

– Vi har to oppgjør bak oss med 75 prosent lokalt, og har veldig god erfaring med det fra våre forbund. Og da mener vi at det er riktig å gå den veien som vi gjør nå, og prøve det ut, sier leder i YS Stat, Jens B. Jahren, til Altinget.

– Vi mener at det er positivt at man kan få til fire likelydende avtaler hvor partene kan sitte sammen, både på sentralt og lokalt nivå. Og så har vi stor forståelse for at det å flytte seg den veien nok er tøffere for LO enn for oss.

I mellomoppgjøret i fjor var YS alene om å takke ja til statens tilbud, hvor 25 prosent av lønnspotten ble gitt som et sentralt prosenttillegg, mens resten ble forhandlet lokalt. De andre partene endte på ulike avtaler etter mekling.

– Dere kunne gjort det samme, og fått omtrent det samme, i år. Hvorfor skiftet dere strategi?

– Mellomoppgjøret i fjor er en del av den reisen vi har tatt. I mellomoppgjøret snakker vi bare om penger, og det er annerledes enn nå, når hele tariffavtalen er oppe. Og da har vi tatt et valg om at vi skulle strekke oss langt for å få likelydende avtaler, og at dette da var veien å gå for å få til det.

LO kom etter, to timer senere

Faren for streik og fortsatt dragkamp om tariffavtalene i staten, ble hengende i luften i to timer til, før det ble klart at også LO til slutt måtte bøye av, og si ja til en avtale helt uten sentrale tillegg, for å nå må målet om likelydende avtaler.

Forhandlingsleder for LO Stat, Elisabeth Steen, har blandede følelser for resultat.

– Vi er jo fornøyd med at vi har fått likelydende tariffavtaler i staten igjen. Det har vi strekt oss langt for å få til. Vi har gitt avkall på virkemidler som var viktige for oss, og vi har ikke kommet fram til et sentralt tillegg i år.

– Var det at YS byttet side utslagsgivende når dere, to timer etter de andre, også takket ja?

– Nei, for oss så handler det om at dette på ekte er et innmari vanskelig valg, for vi har gitt avkall på mye. Vi har strekt oss veldig langt for å oppnå dette. Det skal man ikke ta lett på. Så det krever at man bruker tid på å gjøre skikkelige vurderinger av det.

– I løpet av to år har LO Stat mistet lønnssystemet deres, deres har mistet hele Spekter-området, og nå mister dere også sentrale tillegg. Når skal dere ta revansj?

– Det er ingen kamper som er tapt for evig. Profilen skal forhandles om hvert eneste år. Det kommer til å bli nye diskusjoner om det neste år.

– Dette er jo en profil som er en stikk motsatt av det som er ønsket i NTL. Hvor trygg er du på at dette resultatet overlever en uravstemning?

– Det kan man jo aldri være trygg på. Det er opp til medlemmene å bestemme. 

I 2024 ble meklingsresultatet for LO Stat stemt ned i uravstemningen, men styret i LO Stat valgte likevel å si nei til streik, og gikk i stedet til frivillig lønnsnemnd.

– Hvis det blir nei uravstemningen denne gangen, blir det streik da?

– Ja.

Solbergs politikk

Ansvarlig statsråd for statens arbeidsgiverpolitikk og lønnsoppgjøret, er digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. 

– Det primære ønsket fra staten har vært å ha både et sentralt og et lokalt lønnselement i avtalen. Er det et nederlag for dere at dere ikke har vunnet frem med det?

– Forhandlinger handler om å gi og ta, og det er nok alle parter innforstått med når man starter en lønnsforhandling. Og så er det helt åpent at partene har ulike prinsipielle holdninger. Men nå har vi klart å komme til enighet med alle partene med å få til fire likelydende avtaler, sier Tung til Altinget.