Militæranalytiker: Putins krig kan bli klimaets redning

Putins krig tvinger ikke kun Europa, men hele den vestlige verden til en rask grønn omstilling. Den kommende vinteren ser ut til å bli kald, med utsikt til 17-19 grader kalde stuer, og mangel på gass og elektrisitet til industrien og de små hjem. Så kaldt har vi ikke hatt det siden energikrisen i 70-årene.

Den grønne omstillingen står ovenfor et energiløft av et format som ingen kunne forutsett før 24. februar 2022. Fra USA i vest til hele det europeiske området med EU-landene i front, ser vi et hittil usett omfang av CO2-reduserende grønne initiativer og avtaler. Alt dette er født av krigen i Ukraina og de stigende energiprisene – og er en erkjennelse av en energiavhengighet av Russland, som man ønsker å være foruten.

Europa og Vesten må og skal være uavhengig av Putin og et stadig mer isolert Russland, som undertrykkende og manipulerende styrer det europeiske energimarkedet, hvis vi ønsker et Europa, som kan agere i uavhengighet av et diktatorisk og uforutsigbart styre.

Mangelen på energi og de følgene dette kan få for industri som må stenge ned, folk som må gå fra hus og hjem, stigende matvarepriser og fattigdom, har tvunget Europa i kne, i en energimessig avhengighet av Russland, som er kommet som en overraskelse for alle.

De samlende omkostningene og konsekvensene for Europa er ennå uklare og uforutsigbare. Men kaldt blir det, hvis ikke forsyningssikkerheten kommer under kontroll.

Europa og hele den vestlige verden vil bli tvunget til å gjøre en grønn omstilling for å sikre energiselvforsyning, og i et tempo som ellers ikke hadde vært politisk eller teknologisk vilje til.

Jens Wenzel Kristoffersen
Orlogskaptein og militæranalytiker

Energiforsyning som sikkerhetspolitikk

På tross av krigen i Ukrainas grusomheter, ødeleggelse og menneskelige kostnader, har krigen medført at energien og dens forsyning har blitt et sikkerhetspolitisk våpen i en verden preget av klimaendringer.

Og nettopp dette energivåpenet, som Putin anvender så taktisk, kan bli klimaets redning, og den helt nødvendige transformasjonsprosessen som Parisavtalens mål krever for å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader før 2050. For nettopp avhengigheten har tvunget Vesten og Europa til å innse at den grønne omstillingen tvunget frem av de sikkerhetspolitiske omstendighetene som råder i Europa, må styrkes.

Europa og hele den vestlige verden vil bli tvunget til å gjøre en grønn omstilling for å sikre energiselvforsyning, og i et tempo som det ikke ville vært politisk eller teknologisk vilje til dersom Putin ikke hadde skrudd ned kranene.

Omstilling er også nødvendig, ettersom ingen kan forutse hvor lenge krigen i Ukraina vil vare, og heller ikke hvilke konsekvenser ytterligere russiske tiltak og totalstopp av importen av russisk energi vil få.

Press på for en grønn omstilling i Vesten

Det vil imidlertid ha den positive effekten at Vesten – inkludert USA og spesielt Europa – vil bli tvunget til å sikre energiforsyningsalternativer.

På kort sikt ville disse alternativene innebære en kortsiktig økning i CO2-utslipp fra svart energi, men vil samtidig også innebære at det vurderes kraftige energireduserende tiltak som vil gi reduksjon av CO2-utslipp på spesielt det europeiske kontinentet.

Også i USA har Biden-administrasjonen innsett nødvendigheten av dette. En satsning på 370 milliarder dollar til grønn omstilling og klimarobusthet gjør at USA nå går foran i den amerikanske grønne omstillingen i erkjennelse av at fossilt brensel hører fortiden til.

Samtidig skal det settes full turbo på den grønne omstillingen på det europeiske kontinentet, noe som på sikt vil resultere i at Vesten og Europa blir uavhengige av russisk energi.

Uavhengighet vil redusere de samlede CO2-utslippene og til slutt bringe oss nærmere Parisavtalens mål om å bremse den globale oppvarmingen.

Dermed har en grusom krig indirekte ført til at CO2-reduksjoner har blitt forsterket til fordel for en lidende klode, i hvert fall på det amerikanske og deler av det europeiske kontinentet.

–––
Denne kronikken ble først publisert i danske Altinget og er oversatt av Nora Didriksen.