Nei til EU: Ta folkestyret tilbake – stopp flytting av makt til EU

EU har for mye makt

Det ble aldri avholdt folkeavstemning om EØS-avtalen. Da Stortinget vedtok avtalen i oktober 1992, var det en sentral forutsetning at den ikke skulle være overnasjonal som et EU-medlemskap. Avtalen skulle heller ikke kreve endringer i nasjonale beslutningsprosesser. Gjennom flere myndighetsoverføringer til EUs byråer som EASA (luftfart), ACER (energi) og ERA (jernbane), enten direkte eller indirekte via EØS-tilsynet ESA, har disse forutsetningene falt. EØS-avtalen har både formelt og reelt medført avståelse av suverenitet. 

EØS-avtalen har både formelt og reelt medført avståelse av suverenitet.

Einar Frogner
Leder, Nei til EU

Ønsket om å bevare folkestyret og nasjonal suverenitet er et hovedargument mot både norsk EU-medlemskap og EØS-avtalen. EØS gir EU for mye makt i Norge. Forskere ved ARENA Senter for Europaforskning og Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) har påvist at det norske byråkratiet forholder seg mer til EU-retten enn til norske politiske vedtak. Dette er sterkt urovekkende i et demokrati.

Svekkelse av folkestyret

Selv om gjennomføringen av EØS-avtalen har skjedd med et betydelig flertall på en rekke storting, har det vært et fravær av åpen og opplyst offentlig samtale – som Grunnloven foreskriver – fra Stortingets side om de mange EU-tilpasningene. Det finnes unntak, men de er få; som våren 2018 om tilknytningen til ACER. De aller fleste av de over 15 000 direktiver og forordninger har blitt innlemmet i EØS-avtalen uten offentlig debatt og bred politisk behandling. Dette er helt klart en svekkelse av folkestyret. 

Harmoniseringen med EUs regler gjør det vanskeligere å utvikle miljøtiltak for norske forhold.

Einar Frogner
Leder, Nei til EU

Før tilpasningen til EUs indre marked gjennom EØS, hadde Norge sammenlignet med EU et strengere lovverk på miljø, for eksempel for kjemikalier og bruken av tilsetningsstoffer i næringsmidler. Innføringen av EØS innebar at Norge ikke kunne ha strengere miljø- og helsekrav til produkter enn dem som EU vedtok. Det ble i løpet av få år etablert en innlært selvsensur som bremset videreutvikling av nasjonal miljøpolitikk. Harmoniseringen med EUs regler gjør det vanskeligere å utvikle miljøtiltak for norske forhold.

Uforutsigbar avtale

Stadig mer inngående og detaljerte reguleringer fra EUs side, og nye fortolkninger av reglene, gjør at EØS-avtalen ikke er forutsigbar. Tilslutningen til EUs energiunion innebærer at billig kraft som konkurransefortrinn for industrien er i ferd med å forsvinne. Norge er blitt en mer ensidig strømgarantist for andre lands forsyningssikkerhet, mens vår egen sikkerhet på energiområdet har blitt svekket. Uthulingen av tollvernet og økt import av landbruksvarer fra EU fører til mindre verdiskapning knyttet til norsk landbruk og næringsmiddelindustri. På denne måten trygger ikke EØS-avtalen norske arbeidsplasser, men setter dem i spill. 

Stadig mer inngående og detaljerte reguleringer fra EUs side, og nye fortolkninger av reglene, gjør at EØS-avtalen ikke er forutsigbar.

Einar Frogner
Leder, Nei til EU

Dersom EØS-avtalen sies opp, vil handelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU før EØS, igjen regulere handelen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU. Siden Norge ikke er del av EUs tollunion, blir tollkontrollene som i dag. For fersk eller kjølt laks, som er den fisken Norge eksporterer mest av til EU, vil tollen være uforandret: 2 prosent.

Veiskille for folkestyret

Det er et demokratisk problem at vetoretten som er nedfelt i EØS-avtalen og handlingsrommet til å finne nasjonale tilpasninger ikke brukes. Det kanskje mest omstridte vedtaket gjennom EØS-avtalens 30 år kom da stortingsflertallet i mars 2018 sa ja til EUs tredje energipakke. Siden har intensiteten i kraftdebatten fulgt de galopperende strømprisene. EU har vedtatt en fjerde energipakke som gir økt makt til energibyrået ACER og begrenser enda mer muligheten til politisk regulering av kraftmarkedet.

Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at handlingsrommet i EØS skal brukes, med særlig vekt på nasjonal kontroll blant annet på energi. Spørsmålet om å stanse videre innlemmelse i EUs energiunion er et skjebnespørsmål både for EØS-avtalen og troverdigheten til regjeringsgrunnlaget. Et veiskille for å ta folkestyret tilbake vil være å legge ned veto mot EUs fjerde energipakke.