Regjeringens finanspolitiske utvalg vil ha kutt i sykelønn

Utvalgsleder Ragnar Torvik, som til daglig er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, uttalte seg mer varsomt i år enn i fjor, da han gikk direkte inn i den da brennhete konflikten om IA-avtalen mellom LO og NHO. Utvalget kritiserte i fjor avtalen for å inneholde en klausul om at sykelønnsspørsmålet ikke skal røres uten at partene først er enige om det.

Torvik nevnte ikke IA med et ord da ha presenterte årets rapport, men anbfealingen fra utvalget om temaet er helt uendret:

Arbeidsgiverfinansieringen bør forskyves til å dekke en større andel av langtidsfraværet, og for arbeidstakere bør det innføres en viss egenandel ved sykefravær.

– Ukontroversielt

Utvalget peker på at i så godt som alle andre inntektssikringsordninger så legges det vekt på mottakerens insentiver, ikke bare på en ren forsikring mot tapt inntekt. Utvalgsleder mener det er faglig ukontroversielt at reduksjoner i sykelønn virker.

– Ja, det tror jeg at vi kan si at det er faglig enighet om, sier han.

– Det er en avveining mellom det at du skal være forsikret hvis noe skjer med deg, og at du skal ha insentiver på plass til å jobbe hvis du kan. Når det gjelder dagpenger, når det gjelder uføretrygd, og de fleste andre ordninger, så får man ikke full kompensasjon. Sykelønnsordningen er litt spesiell i den sammenhengen, fordi den avveiningen ikke synes å være like fremtredende.

Torvik understreker at sykelønn ikke er det eneste virkemiddelet som virker inn på sykefraværet, og peker blant annet på at den portvokterrollen som fastlegene har inn mot sykmelding, kan brukes bedre.

– Men vi mener at selv om det er viktig, så er det ikke tilstrekkelig. Det må også legges vekt på insentiver i sykelønnsordningen, både for arbeidsgiver og arbeidstaker, slik som det gjøres i alle de andre inntektssikringsordningene, sier Torvik.

På spørsmål fra Altinget om han er enig med Torvik i det faglige belegget for å kutte i sykelønn, svarer finansminister Jens Stoltenberg unnvikende. 

– Denne regjeringen kommer ikke til å kutte i arbeidstakernes rettigheter. Det som står i Arbeiderpartiets program, og som står fast, det er vårt forsvar av sykelønnsordningen.

– Jeg er også enig i det som Ragnar Torvik sier om at det er noen avveininger. Her er det hensynet til den sosiale rettferdigheten, til den sosiale sikkerheten, som er avgjørende for hvor vi legger oss når det gjelder sykelønnsordningen.

Peker på spesiell kurve

Torvik brukte en del tid i sin presentasjon på én spesiell kurve, som viser yrkesdeltakelsen i ulike aldersgrupper, sammenlignet med nærliggende land. 

Kurven viser at selv om Norge fremdeles har høy sysselsetting, så ligger vi dårligere an for befolkningen mellom 40 og 60 år, sammenlignet med et gjennomsnitt av utvalgte land (Sverige, Danmark, Finland, Island, Tyskland, Nederland og Sveits).

– Burde det bekymre oss mer enn det gjør at yrkesdeltakelsen i Norge er svakest i de mest produktive aldersgruppene?

– Ja, jeg synes nok at det burde bekymre politikerne mer enn det det gjør. Jeg oppfatter kanskje at det er en økende bekymring rundt det, i den forstand at det er noen som tar til orde for at vi må se på innretningen av sykelønnsordningen vår. Og jeg oppfatter også en økende politisk aksept for at vi må se på det, sier Torvik.

Stoltenberg har selv brukt denne kurven i andre sammenhenger, men har altså ikke kommet til samme konklusjon som Torvik. 

Mener det må kuttes mer

Utvalgslederen er også opptatt av at politikere tenker for snevert om økonomisk handlingsrom. Det er ikke bare ved å øke inntektssiden av budsjettet at handlingsrommet kan økes, sier han, men også gjennom å kutte på utgiftssiden.

– Vårt anliggende er ikke først og fremst den totale pengebruken, men det er prioriteringene, som vi mener kan bli bedre, sier han til Altinget.

Han tror samtidig at dette også er noe det er økende bevissthet om. 

– Jeg tror at samfunnsdebatten går i retning av at det er økt oppmerksomhet på offentlig pengebruk. Og vi ser jo også regjeringen nå setter mer trykk på det enn det har vært før. Et eksempel på det er at de kutter store samferdselsprosjekter.

Finansministeren er ikke uenig med Torvik i dette, selv om oljepengebruken i regjeringens statsbudsjett økte med rundt 50 milliarder kroner fra 2025 til 2026.

– Jeg mener at det er viktig at vi også kutter. Når vi skal ha mer penger til eldreomsorg, til forsvar, så må vi også forstå at det kan vi ikke finansiere bare gjennom økt oljepengebruk. Og det er grunnen til at vi i statsbudsjettet også gjennomførte en del kutt, kanskje flere kutt enn på mange år, sier Stoltenberg.