Sjur Baardsen: Flytt ansvaret for bærekraftsarbeidet dit det hører hjemme

Kommunal- og distriktsdepartementet koordinerer i Norge

Bærekraft må sees i internasjonalt perspektiv, men krever samtidig en ryddig nasjonal organisering av arbeidet. Mange vil antagelig tro at det er Klima- og miljødepartementet eller Utenriksdepartementet som koordinerer vår bærekraftsrapportering til FN. Dette ville være naturlig da Agenda 2030 i stor grad handler om klima og internasjonale forhold. 

Jeg undres hvor godt denne modellen fungerer i praksis. Arbeidet med bærekraft går altfor tregt.

Sjur Baardsen
Professor, NMBU

De fleste europeiske land koordinerer da også sitt bærekraftsarbeid gjennom departementer som er ansvarlige for klima og internasjonale saker, eller med deres sterke medvirkning. Spania har sågar et eget departement for å følge opp bærekraftsmålene.

Men den gang ei. Rundt årsskiftet 2019/2020 ble ansvaret for koordinering av Norges bærekraftsarbeid flyttet fra Finansdepartementet til det som i dag kalles Kommunal- og distriktsdepartementet, med noe assistanse fra Utenriksdepartementet.

De fleste departementene deltar naturlig nok i oppfølgingen av bærekraftsarbeidet, typisk ved å ha «ansvaret» for ett eller to av FNs 17 bærekraftsmål. Regjeringen har også etablert et topplederforum for samarbeid om å nå målene, og en ekspertgruppe for finansiering knyttet til globale utfordringer. Med basis i denne modellen rapporterer Kommunal- og distriktsdepartementet årlig til Stortinget om bærekraftsarbeidet. 

Jeg mener det er svært viktig at det departementet som koordinerer bærekraftsarbeidet, også er det departementet som har mest relevant kompetanse.

Sjur Baardsen
Professor, NMBU

På tide å bytte koordinerende departement?

Jeg undres hvor godt denne modellen fungerer i praksis. Arbeidet med bærekraft går altfor tregt. Departementet nevner riktignok bærekraft på sin hjemmeside, men lister det ikke under egne ansvarsområder, og har ingen egen avdeling for bærekraft. Jeg mener det er svært viktig at det departementet som koordinerer bærekraftsarbeidet, også er det departementet som har mest relevant kompetanse. Det må ha en motivasjon sterk nok til at modellen med bidrag fra andre departementer ikke ender opp med et pulverisert ansvar og sektoriell tilnærming. 

Det er altså mange grunner til at Klima- og miljødepartementet også bør sitte med ansvaret for koordinering av bærekraftsarbeidet i Norge.

Sjur Baardsen
Professor, NMBU

Fordelingen av ulike mål til respektive departementer er i seg selv uheldig, da nettopp avveininger mellom mål er en større utfordring enn målene selv. En bærekraftsrelatert aktivitet berører typisk flere delmål, og griper derfor inn i flere sektorer. Ett aktuelt eksempel er Regjeringens klarsignal for 19 nye olje- og gassprosjekter på norsk sokkel som kontrasterer veldig klart bærekraftsmål 8 om økonomisk vekst, mot mål 13 om å stoppe klimaendringene. Og for Norges del er altså klima og miljø det mest bærekraftrelevante i slike avveininger.

Det er verdt å merke seg at Kommunal- og distriktsdepartementet kun har ansvar for ett av FNs bærekraftsmål (bærekraftige byer og lokalsamfunn), mens Klima- og miljødepartementet har ansvaret for hele fire mål, inkludert de sentrale målene 12, 13 og 15, som er nevnt ovenfor. Klima- og miljødepartementet bør stå sentralt i det grønne skiftet. Det har også en sentral rolle i Regjeringens arbeid med EU-taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet, og det overordnede ansvaret for å ivareta helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk. Det er altså mange grunner til at Klima- og miljødepartementet også bør sitte med ansvaret for koordinering av bærekraftsarbeidet i Norge. Vi har ikke lenger tid til å nedprioritere dette. Aktiv handling må til!