Spire: Hun fortjener systemendring

Kvinner i offentlig sektor

En av grunnene til dette er at arbeidet vårt ikke lønnes ut fra hvor verdifullt det er for å skape gode liv for alle. Mange av verdiene vi trenger for å skape mindre ulikhet, sikres i dag i kvinnedominerte yrker. Både helsevesenet og grunnskolen driftes av et flertall av kvinner. Kvinner velger generelt sett oftere å jobbe i det offentlige, med å sikre de godene vi som samfunn har valgt at skal være tilgjengelige for alle. Samtidig er det yrkesgrupper som ikke bidrar til økt produksjon, og derfor heller ikke bidrar direkte til økonomisk vekst. 

Om man ønsker tilstrekkelig helsehjelp som kvinne, må man være villig til å betale for det.

Frida Myklebust Amdahl & Adam Reiremo Granberg

Flere tiltak for å sikre bedre rettigheter for kvinner, er økonomisk betinget. I et presset helsevesen er det kostbart å forske på og tilby gode helsetilbud for kvinner, og der det offentlige kommer til kort, er det private markedet raskere med å finne løsninger. Om man ønsker tilstrekkelig helsehjelp som kvinne, må man være villig til å betale for det. Samtidig eies de største selskapene innen private helsetjenester av menn.

Feminisme med globalt fokus

Når økonomisk vekst og profitt blir stående som de øverste målene i den økonomiske politikken, presses både menn og kvinner inn i en unødvendig, individualistisk konkurranse om ressurser. Systemet vil aldri kunne sikre fellesskap eller medmenneskelighet, så lenge det ikke er designet for å skape det. Hverken menn eller kvinner vinner på et slikt system, men i møte med patriarkalske strukturer er det kvinner som i størst grad presses utenfor. Å løfte kvinner inn i det kapitalistiske systemet i vestlige land vil heller ikke være en
tilstrekkelig løsning. Feminisme må ha et globalt fokus. 

Feminisme må ha et globalt fokus.

Frida Myklebust Amdahl & Adam Reiremo Granberg

Økonomisk vekst henger alltid sammen med økt forbruk av materielle goder. Det samme forbruket er også hovedpådriveren for klimakrisen. Klimaendringene rammer aldri rettferdig, og ifølge Verdensbanken vil det være 140 millioner klimaflyktninger i verden innen 2050. 70 prosent av disse vil være kvinner, som er nødt til å håndtere klimaendringene innenfor patriarkalske rammer som utsetter dem for ytterligere fare. De har dårligere forutsetninger til å tilpasse seg dersom ekstremværet kommer, fordi de ofte har lavere utdannelse, mindre økonomiske ressurser og blir ekskludert fra politiske beslutningsprosesser.

Det økonomiske og patriarkalske systemet rammer også personer utenfor de tradisjonelle kjønnsnormene. Hat, vold, og ekskludering utestenger den skeive befolkningen fra tilgang på ressurser, informasjon og infrastruktur. Landområdene som blir hardest rammet av klimaendringer, er ofte de samme områdene der skeive har få eller ingen rettigheter. Ofte må de ta vanskeligere ruter eller flykte lengre, da nabolandene er livsfarlige grunnet identitet. Flyktningleire kan i tillegg være livsfarlige å oppholde seg i, og de møter da nye
farer i et forsøk på å flykte og søke trygghet fra en krise. 

Likestilling og solidaritet

Ved å kun styrke kvinners posisjon i et vekstorientert Norge, vil vi altså risikere å skape økt usikkerhet for kvinner andre steder i verden. Dagens system medfører både lokal utestenging og større strukturelle problemer, som må håndteres i sammenheng.

Vi er nødt til å fordele ressursene våre slik at de bygger opp under de verdiene vi setter høyest. Økonomien vår må utformes med likestilling og solidaritet som grunnleggende målsetninger, heller enn en tanke om evig vekst. Vi må sikre at alle har rom til å oppleve personlig og mellommenneskelig velstand, uavhengig av deres kjønn eller sosioøkonomiske bakgrunn.