Tverrpolitisk begeistring for blått hydrogen – men ekspert peker på flere utfordringer
Det snakkes varmt om blått hydrogen på begge sidene av politikken, og effekten det kan ha for både Europa og Norge. – Veien til å nå klimamålene går gjennom blått hydrogen, sier Høyres Ove Trellevik. Likevel er det flere utfordringer, sier Cicero-forsker.
Balder Haarklou Jensen
Politisk journalist, klima og energiHydrogen er en energibærer, ikke en energikilde. En energibærer kan brukes til å holde på energi, for senere bruk eller lagring. Fargekodene som brukes når man snakker om hydrogen, henviser til hvilke energikilder som brukes for å lage hydrogen.
- Grått hydrogen: Lages av olje, kull eller gass uten karbonfangst og -lagring. Prosessen gir store utslipp av CO2.
- Blått hydrogen: Lages også av olje, kull eller gass, men med karbonfangst og -lagring som kan fange opp inntil 90 prosent av CO2-utslippene fra prosessen.
- Grønt hydrogen: Lages av elektrisk, fornybar kraft gjennom elektrolyse.
- Turkis hydrogen: Lages gjennom en metan-pyrolyse for eksempel av gass, som gjør karbon til et faststoff kalt «carbon black», som blant annet brukes i bildekk. Faststoffet kan også graves ned eller deponeres.
- Rosa hydrogen: Lages av kjernekraft gjennom elektrolyse.
Før jul ble EUs ministerråd, som består av medlemslandene, og Europaparlamentet, enige om en hydrogen- og avkarboniseringspakke. Målet er at pakken skal bidra til dekarbonisering av