USAs subsidiepakke – en seier for miljøet, men fallitt for internasjonalt samarbeid?

I forrige uke kalte utenriksminister Anniken Huitfeldt USAs subsidiepakke for det grønne skiftet «den viktigste prioriteten» i tiden som kommer. Joe Bidens Inflation Reduction Act (IRA) er en lov som gir 369 milliarder dollar i industriell subsidieordning til blant annet produsenter av grønn teknologi.

Loven trådte i kraft 1. januar 2023. Hensikten er å booste amerikansk næringsliv og dra USAs industri over i det grønne skiftet. Men den får samtidig konsekvenser for det konkurrerende europeiske markedet. 

Georg Riekeles, assisterende direktør i den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center, mener Europa står i en alvorlig situasjon konkurransemessig.

I skvis mellom USA og Kina

Han kaller subsidiepakken for «ett av de økonomiske sjokkene Europa opplevde i 2022».

Da Kongressen i USA vedtok IRA, gikk det opp for europeisk industri hvor beinhard konkurransen kom til å bli fremover. Europa ligger i en konkurransemessig skvis mellom USA og Kina, begge på subsidie-dop, med lavere produksjonskostnader og beskyttede hjemmemarkeder.

På klimafronten var pakken kanskje den beste nyheten for 2022. Men medaljen har også en bakside, nemlig USAs ønske om å kapre grønne verdikjeder og arbeidsplasser fra Europa, Japan og Sør-Korea.

Pisk eller gulrot?

Hva som er den beste fremgangsmåten for å dra industrien over i det grønne skiftet, kan diskuteres. Den tradisjonelle tankemåten er at den som forurenser også må betale for å rense opp i sitt eget søl. Europa har valgt karbonprising og kvotemarked: Når utslipp blir dyrt tvinges industrien over i det grønne skiftet. 

I USA har man lagt bort pisken og lokker med gulrot, ved å gi incentiver til grønn økonomi med subsidier. Det kan fort bli kostbart, og er ikke det som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt. Forurenserne betaler ikke med denne modellen.

Riekeles peker på en ny sammenheng mellom handel og klima. 

Selv om amerikanske klimaambisjoner er en god nyhet, er ordningene klart i strid med internasjonale handelsavtaler som WTO, og de markerer en dramatisk eskalerende proteksjonisme.

Georg Riekeles
European Policy Center

– Selv om amerikanske klimaambisjoner er en god nyhet, er ordningene klart i strid med internasjonale handelsavtaler som WTO, og de markerer en dramatisk eskalerende proteksjonisme, sier Riekeles.

Han mener også at ordningene føyer seg til andre eksempler hvor USA setter seg over internasjonale handelsregler. Nylig tapte USA en viktig sak i WTO om toll på stål og aluminium. USAs svar på korreksen fra WTO var ikke unnskyldende, men tvert i mot at de ikke vil forholde seg til avgjørelsen.

Makta rår

Riekeles stiller spørsmål ved om verden nå er på et vippepunkt hvor rå maktforhold overtar stadig mer, og at internasjonalt samarbeid og regler mister sin relevans og tyngde. Dette er dramatisk, nettopp når samarbeid trengs om globale utfordringer, fra karbonregnskap og klimaløsninger, til sikkerhetsutfordringer. Både USAs underminering av handelssystemet, Kinas illiberale internasjonale fremvekst og Russlands invasjon av Ukraina er tegn på et slikt skifte.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg mente i sin tale til NHOs årskonferanse at demokratiet er på vikende front, autoritære regimer er på fremmarsj. Kan vi ikke lengre stole på internasjonale regler?

Det vil i så fall være høydramatisk både for EU og Norge som baserer seg på internasjonalt samarbeid. 

Tre trusler mot konkurransekraften

Riekeles peker på at Europa rammes av tre forhold samtidig, som sterkt svekker Europas konkurranseevne nå:

• Energikrisen rammer Europa hardt. EUs medlemsstater og bedrifter bruker mye av sin konkurransekraft på å håndtere kraftprisen. Med mangedoblede energipriser i forhold til USA og andre land vil ikke europeisk industri overleve på sikt. 
• I tillegg til å gi subsidier, beskytter USA hjemmemarkedet sitt. Elbiler og batterier som skal selges i USA, må være produsert i USA om de skal få skatte- og avgiftslettelser. Dette betyr at europeisk bil- og batteriindustri lokkes over til USA.
• Både USA og EU har et uttalt mål om å koble seg fra avhengigheten av Kina, ikke minst på teknologi- og råvaremarkedet. Denne frikoblingen koster europeerne langt mer enn amerikanerne. 

Industridød?

Riekeles sier at man frykter at den svekkede konkurranseevnen i verste fall vil føre til industridød i Europa. Tradisjonell industri som stål, aluminium, sement og glassproduksjon er svært utsatt som kraftkrevende industri. Det USA signaliserer med IRA er at det også blir en nådeløs kamp om «fremtidssektorer» som batteri, sol og vindenergi, hydrogen og sirkulærøkonomi.

Biden vet hva han gjør; han skal blåse nytt liv i «The Rust Belt» og hele et splittet Amerika. Men rustbeltet og industridøden vil fort komme til oss, om europeerne ikke finner et motsvar.

Georg Riekeles
European Policy Center

– Når det både er billigere å etablere seg, og betingelsen for å selge på det amerikanske markedet er å produsere i USA, vil europeiske bedrifter heller gjøre sine fremtidsinvesteringer og skape arbeidsplasser der enn i Europa. Biden vet hva han gjør; han skal blåse nytt liv i «The Rust Belt» og hele det splittede Amerika. Men rustbeltet og industridøden vil fort komme til oss, om europeerne ikke finner et motsvar, avslutter Georg Riekeles.

Mottrekk fra Brussel

I følge nettstedet Politico er oppfatningene delt blant EUs medlemsland om hvordan man skal møte USAs sjakktrekk.

På den ene siden står Sverige, som for tiden har formannskapet i EU. Svenskene er i utgangspunktet talspersoner for fri handel, hvor staten blander seg minst mulig inn.

På den andre siden har nok bilprodusentene i Frankrike vært aktive lobbyister. Landets president Emmanuel Macron har vært den som har gått i bresjen for å møte USAs subsidier med en "Buy European Act" hvor EUs medlemsland skal lokke med sine lommebøker. Frankrike har allerede kunngjort et nytt lovforslag for å oppmuntre næringer til å bringe produksjonsanlegg tilbake til Frankrike. Intens lobbyvirksomhet pågår mellom medlemslandene for å finne et godt svar. 

Må endre statsstøttereglene

EUs konkurranseregelverk forbyr imidlertid medlemslandene å gi offentlig støtte til virksomheter og sektorer, fordi dette vil vri konkurransen i det indre markedet. Den støtten som medlemslandene gir, må derfor holde seg innenfor de grensene som EU-kommisjonen setter. 

I lys av situasjonen i USA har EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen innsett at også EU bør utvide grensene for lovlig statsstøtte i sitt regelverk, for å kunne møte USAs massive tilskuddspakke for grønn energi. Dette er et av punktene på agendaen til von der Leyen når hun skal til Kiruna og besøke den svenske formannskapet denne uken.   

Hvor er pengene?

Sveriges ambassadør til EU, Lars Danielsson, uttaler imidlertid til Politico at den vanskeligste kampen ikke vil være å finne et kompromiss for å håndtere statsstøtten, men å finne pengene som skal finansiere EUs subsidiesvar til USA.