Det tredje alternativet i EU-spørsmålet må også snakkes om

Å løfte EU-debatten betyr ikke at befolkningens EU-kunnskap automatisk blir løftet. Når hver femte nordmann svarer «vet ikke» når de blir konfrontert om deres syn på et norsk EU-medlemskap, eller EØS-avtalen, tyder det på at vi behøver en EU-opplysning som et supplement til EU-debattens renessanse. Da må nøytrale aktører komme på banen.

Kunnskapen om hvordan EØS-avtalen påvirker politiske vedtak fattet på stortinget bør ikke bare være allmenn tilgjengelig, men også allmenn forståelige. — Kunnskapen om hvordan EØS-avtalen påvirker politiske vedtak fattet på stortinget bør ikke bare være allmenn tilgjengelig, men også allmenn forståelige. Foto: Carina Johansen / NTB

Del
Del
Del
Print
Lagre

Nora Didriksen

Redaksjonsassistent

Kommende helg vil Miljøpartiet de Grønne votere over partiets standpunkt til norsk EU-medlemskap. Utfallet av vedtaket er så viktig at partiet vil bruke sitt landsmøte-kickoff til en pre-debatt om EU, dagen før landsmøtet selv skal avholde debatt om EU-vedtaket. I tillegg har partiet utarbeidet et FAQ om norsk EU-medlemskap til sine delegater, samt et debattopplegg for å hjelpe lokallagene å diskutere spørsmålet.

At et politisk parti bruker så mye ressurser, ikke på å argumentere for et standpunkt, men til å få sine medlemmer til å ta et standpunkt i debatten, er et symptom på en manglende EU-kunnskap blant befolkningen.

Meningsmålingene om norsk EU-medlemskap fra det siste året viser at mellom 11 og 22 prosent ikke vet hva de hadde stemt ved en ny folkeavstemning. At opp mot hver femte av den norske befolkningen ikke føler at de har nok informasjon om unionen og dens påvirkning på nasjonal politikk, lover ikke godt for den oppblomstrende EU-debatten.