Stat & Styring
Kari Sofie Bjørnsen svarer 
Andreas Bjelland EriksenHva vil statsråden gjøre for å bidra til at målene om materialgjenvinning nås, særlig med hensyn til manglende sortering og gjenvinning i kommunene?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva vil statsråden gjøre for å bidra til at målene om materialgjenvinning nås, særlig med hensyn til manglende sortering og gjenvinning i kommunene for å sortere plast og andre gjenvinnbare fraksjoner ut av restavfall?
ESA har pekt på at Norge ligger langt under materialgjenvinningsmålet på 50% innen 2025 og 55% innen 2035. ESA (Early warning rapport 2024) peker på lav utsorteringsgrad fra husholdningene som en hovedårsak. Ledende bransjeaktører peker på manglende sentralsorteringsanlegg for restavfall som den største barrieren for å nå materialgjenvinningsmålene for plastemballasje. I høringsforslag om ny nasjonal avfallsplan vises det til lignende behov: Det foreligger ingen helhetlig analyse av hvordan behovet for ny kapasitet skal knyttes opp til geografisk lokalisering, og det er mange forhold som vil påvirke den strukturen som etableres, for eksempel lokale initiativ, logistikk og markedets behov.
Manglende kildesortering er en hovedutfordring: Over halvparten av plastemballasjen (og matavfallet) i Norge kildesorteres ikke og havner i restavfallet, som forbrennes. For å nå fremtidige krav til materialgjenvinning må 70-80% av plastemballasjen samles inn.
Arbeidsdelingen mellom stat og kommune gjennom avfallsforskriften er vel kjent, men det er utfordrende med manglende sortering og gjenvinning i kommunene.
Å øke materialgjenvinningen av husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall generelt, og plastemballasjeavfall spesielt, er et viktig ledd i omstillingen til en mer sirkulær økonomi. Jeg jobber derfor i flere spor for å sikre at vi når disse viktige målene.
Jeg har gjort flere endringer de siste årene, som vil bidra til å øke materialgjenvinningen. Vi innførte nye krav til utsortering og materialgjenvinning av plastemballasjeavfall fra 1. januar 2023. I 2025 utførte Statsforvalteren et omfattende tilsyn med kommuner og virksomheter som skal bidra til å sikre overholdelse av disse forskriftskravene. Fra 1. juli 2025 presiserte vi at produsentene skal dekke nødvendige kostnader, i regelverket om utvidet produsentansvar for emballasje.
EUs emballasjeforordning har blant annet krav om at all emballasje skal designes slik at den kan materialgjenvinnes innen 2030. Miljødirektoratet vurderer nå hvordan forordningen best kan gjennomføres i Norge. Regjeringen har i flere år tildelt midler til LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning. De veileder og formidler viktig kunnskap om kildesortering til befolkning og virksomheter.
Miljødirektoratet har tidligere utredet tiltak og virkemidler for økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall. Basert på dette foreslo regjeringen i 2025 i «Prop. 58 L (2024–2025) Endringer i forurensningsloven», å endre § 34 andre ledd, slik at kommunene skulle få plikt til å innføre differensierte avfallsgebyrer der dette kunne bidra til avfallsreduksjon, økt forberedelse til ombruk og økt materialgjenvinning. Viser til behandling «Innst. 281 L (2024–2025)» og Stortingets vedtak om å ikke innføre dette.
I tildelingsbrevet til Miljødirektoratet for 2026, har jeg bedt dem vurdere nye tiltak og virkemidler som skal sikre økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning for husholdningsavfall og lignende næringsavfall. Dette er viktig arbeid for å avdekke ytterligere virkemidler som kan bidra til å nå målet, også for plastemballasje.
