Arild Hermstad svarer
Espen Barth EideHva vil utenriksministeren gjøre for å gi folk informasjon om hvilke norske bedrifter som fremdeles handler med Russland?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Ifølge Statistisk sentralbyrå har norske bedrifter importert varer fra Russland for 6,8 milliarder kroner siden invasjonen i 2022, og eksportert varer for 7,8 milliarder kroner i samme periode.
Hva mener utenriksministeren om det, og hva vil utenriksministeren gjøre for å gi folk informasjon om hvilke norske bedrifter som fremdeles handler med Russland?
Etter flere år med fall, økte importen fra Russland igjen i 2025. Selv om nivåene er lave sammenlignet med før krigen, økte importverdien med 16 prosent fra 2024 til 2025. Fisk, inkludert forråvarer, er den viktigste varegruppen. Når det gjelder eksport var fisk, etterfulgt av varer av metaller, varegruppene med høyest eksportverdi til Russland i fjor.
Ifølge E24 har flere norske bedrifter, blant andre Lerøy og Biomar, sluttet å handle med Russland etter krigsutbruddet, mens Mowi og Salmar fremdeles kjøper russiske fôrråvarer.
Norge har sluttet opp om EUs sanksjoner som en konsekvens av Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina. Både importen fra og eksporten til Russland er redusert med omkring 85 prosent fra 2021 til 2025. Sanksjonene Norge har innført har med andre ord hatt stor innvirkning på samhandelen.
Sanksjonene er omfattende og påvirker norsk næringsliv innen mange sektorer. Senest i mars innførte regjeringen nye sanksjoner som samsvarer med EUs 19. sanksjonspakke, blant annet tiltak rettet mot energi- og finanssektoren. Det er også innført tiltak for å forhindre omgåelse av sanksjonene. Formålet med sanksjonene er å redusere Russlands evne til å finansiere og skaffe innsatsvarer til den folkerettsstridige angrepskrigen mot Ukraina.
Samme begrunnelse ligger til grunn for at regjeringen har besluttet å øke tollavgiftssatsene på landbruksvarer og kunstgjødsel fra Russland til et nivå som vil gjøre import av slike varer ulønnsom. Tiltakene er koordinert med EU. Særlig fôrvarer og innsatsvarer til fiskefôr vil bli rammet. Disse varegruppene utgjorde over halvparten av importen fra Russland i 2025. Forskriftsarbeidet pågår med sikte på at tollavgiftsøkningene kan tre i kraft i nær fremtid.
Verken EU eller Norge har imidlertid innført full handelsboikott av Russland. Så lenge sanksjonsregelverket overholdes, er det altså tillatt å importere varer fra og eksportere varer til Russland. Det er den enkelte bedrifts ansvar å sørge for at egen virksomhet skjer i overenstemmelse med norsk regelverk. Det vil være opp til den enkelte bedrift å vurdere omdømmerisikoen ved å handle med varer som lovlig kan importeres fra Russland.








