Stat & Styring
Bård Ludvig Thorheim svarer 
Cecilie MyrsethKan statsråden gi en samlet oversikt over alle offentlige tilskuddsordninger?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden gi en samlet oversikt over alle offentlige tilskuddsordninger, både antall og samlet sum det kan søkes om, fordelt på kategorier og kriterier?
Under Støre-regjeringen har subsidiene til næringslivet økt til over 50 milliarder kroner, og en rekke andre offentlige tilskuddsordninger har også økt.
Økokrim beskrev i Dagens næringsliv omfanget av offentlige tilskuddsordninger som så stort at det er vanskelig å ha en helhetlig oversikt og det er strukturelle svakheter i forvaltningen. Økokrim-sjefen Pål Lønseth advarer videre i saken mot det han kaller «tilskuddskriminalitet».
På samme tid reklamerer tjenesten SøkTilskudd, med at de kan søke i og koble aktører med de over 1000+ tilskuddsordningene og nye ordninger som kommer ukentlig.
Utfordringen og omfanget er ikke nytt. Fra en artikkel i Teknisk Ukeblad i 2017, vises det til en bedrift som har skrevet 900 søknader og beholder 20% av utbetalt tilskudd som fortjeneste for arbeidet.
Offentlige tilskudd bør gå til det som er formålet bak dem, ikke til private som skriver søknader for søker eller kriminelle som utnytter svakheter ved dagens tilskuddsforvaltning. Samtidig er det åpenbart helt nødvendig med en forenkling og opprydding i antallet tilskuddsordninger.
Jeg er glad for at representanten, i likhet med Økokrim og Dagens Næringsliv, retter søkelyset mot misbruk av offentlige tilskudd. Offentlige midler skal støtte opp under aktiviteter som kommer samfunnet til gode. Jeg deler bekymringen for at tilskudd kan benyttes til andre formål enn forutsatt, eller til og med tilfaller kriminelle aktører. Åpenhet rundt bruken av offentlige midler er derfor viktig ut fra både demokrati- og kontrollhensyn. For at vi skal bevare tilliten i samfunnet vårt, er vi avhengig av at vi alle kan stole på at felles midler brukes til vårt felles beste. Det finnes imidlertid per i dag ingen helhetlig oversikt over alle tilskuddsordninger med den informasjonen representanten etterspør.
Som næringsminister har jeg ansvar for reglene om offentlig støtte som faller inn under EØS-avtalen (EØS-rettslig støtte). Norge rapporterer årlig til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om støtteordninger og tildelt EØS-rettslig støtte i Norge. Rapporten for 2024 ble publisert i juli 2025, og viser utbetaling av EØS-rettslig støtte i Norge i 2023. Rapporten viser at Norge i 2023 tildelte 61 mrd. kroner i EØS-rettslig støtte, fordelt på 241 støtteordninger. I tillegg er statistikk over tildelinger fra virkemiddelapparatet tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå. Statistikken viser bl.a. at 13 000 foretak mottok bistand fra virkemiddelapparatet i 2024. I faste priser ligger tildelingene på om lag samme nivå som i 2017, men fordelingen mellom aktørene har endret seg over tid.
Ut over tiltak som omfattes av regelverket om offentlig støtte, yter staten tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, stønader til privatpersoner, tilskudd til helseforetak samt tilskudd til andre.
Regelverket for statlige tilskuddsmidler omfattes av ansvaret til finansministeren. Statlige tilskuddsmidler skal som hovedregel være identifisert i statsbudsjettet ved bruk av postnummer 50–87, jf. bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 6.1. På de nevnte postene bevilges også midler til andre tiltak. Det innebærer at selv om Finansdepartementet årlig innhenter aggregert regnskapsinformasjon om hvilke beløp som er utbetalt, sortert på kapitler og poster, vil det ikke være tilstrekkelig til å svare fullt ut på spørsmålet om hvilke summer som det årlig kan søkes om.
For statlige tilskuddsordninger er hovedregelen at det enkelte departement skal utforme et sett med hovedelementer for hver tilskuddsordning, med blant annet informasjon om mål og tildelingskriterier. Hovedelementene presenteres for Stortinget når det fremmes forslag om en ny tilskuddsordning og danner grunnlaget for tilskuddsregelverket som det ansvarlige departementet fastsetter for den enkelte ordning. Det pekes videre ut en tilskuddsforvalter som følger opp den enkelte ordningen. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har tidligere anslått at det per 2018 eksisterte om lag 600 tilskuddsordninger, som ble forvaltet av 90 tilskuddsforvaltere. Informasjon om antall statlige tilskuddsordninger, hvilken sum det kan søkes om, herunder inndeling i kategorier og kriterier, er informasjon som finnes hos den enkelte tilskuddsforvalter.
Gjennom EØS-avtalen og støtteprosessloven er støttegivere pålagt å registrere all EØS-rettslig støtte som overstiger bestemte beløp i Støtteregisteret. I dag gir Støtteregisteret imidlertid ikke full oversikt over EØS-rettslig støtte som tildeles i Norge. Derfor signaliserte jeg i forbindelse med endringer i reglene om registering av EØS-rettslig støtte i desember 2025, at regjeringen tar sikte på å utvide registreringsplikten til å omfatte all EØS-rettslig støtte, inkludert støtte i form av skatte- og avgiftsfordeler. Utvidet registreringsplikt vil gjennomføres trinnvis, slik at støttegiverne får tid til å omstille seg. Som ledd i arbeidet fremmet regjeringen i april Prop. 91 L (2025–2026) om endringer i støtteprosessloven (registerplikt). Ambisjonen er å jobbe videre med å gjøre Støtteregisteret mest mulig komplett og brukervennlig, slik at det gir en god oversikt over alle typer næringsrettet støtte.
Nye digitale løsninger gjør registerplikten mindre administrativt tyngende. For eksempel er KS Digital i gang med å utvikle en ny digital tjeneste for tilskudd, til bruk i kommuner, fylkeskommuner og stat. Arbeidet er et samarbeid mellom KS Digital, KS og Kommunal- og distriktsdepartementet. Målet er å tilby en tjeneste som samler tilskuddsordninger på ett sted, slik at det blir enklere for søkere og forvaltere.
