Stat & Styring
Joel Ystebø svarer 
Espen Barth EideHva mener statsråden konkret med betegnelsen «høylytte iranere»?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva mener statsråden konkret med betegnelsen «høylytte iranere», og hvordan vurderer han reaksjonene som har kommet fra deler av det norsk-iranske miljøet på denne karakteristikken?
Utenriksminister Espen Barth Eide har i forbindelse med situasjonen i Iran omtalt enkelte eksiliranere som «høylytte», blant annet i sammenheng med at noen uttrykker støtte til militære angrep mot det iranske regimet.
Uttalelsen har utløst sterke reaksjoner i deler av det norsk-iranske miljøet og i offentligheten, hvor det er hevdet at karakteristikken kan oppleves som generaliserende, nedsettende og lite anerkjennende overfor personer som har flyktet fra et autoritært regime og engasjerer seg i spørsmål om demokrati og menneskerettigheter. Det er også reist spørsmål ved om slik språkbruk kan bidra til å marginalisere regimekritiske stemmer i eksil og svekke tilliten mellom myndighetene og utsatte miljøer.
På denne bakgrunn er det behov for å få avklart hva statsråden konkret legger i begrepsbruken, og hvordan han vurderer de reaksjonene uttalelsen har skapt.
Regjeringen er dypt bekymret for situasjonen i Iran og tydelig på at vi ønsker en bedre fremtid for den iranske befolkningen. Vi har i lang tid vært, og er, svært kritiske til det iranske regimets brutale og systematiske menneskerettighetsbrudd, og støtter det iranske folkets rett til å uttale seg om Irans fremtid – både i og utenfor Iran. Vi fordømte den ekstreme volden mot egne innbyggere under opptøyene i januar på det aller sterkeste, og tar konsekvent opp menneskerettighetsspørsmål i vår kontakt med Iran.
Jeg tar avstand fra påstander om at regjeringen har bedt den iranske diasporaen om å senke stemmen. Tvert imot – et viktig prinsipp i norsk offentlighet er at det skal være stor takhøyde for ulike meninger. Dette er en av de fremste kvalitetene ved vårt land. Bakgrunnen for min uttalelse som representanten viser til, er at jeg uttrykte forståelse for perspektivet til en norsk-iraner på et arrangement jeg deltok på, der vedkommende ga uttrykk for at ikke alle norsk-iranere liker å se at landet deres blir bombet av Israel og USA. Vedkommende norsk-iraner fremholdt at det var rart at andre medlemmer av den iranske diasporaen ba om mer bombing av Iran, kanskje særlig etter at President Trump nettopp hadde uttalt at «en hel sivilisasjon kan bli utslettet» i en post i sosiale medier.
Jeg utrykte forståelse for dette standpunktet, på samme måte som jeg også har respekt for dem som håper at utenlandsk militær intervensjon vil bidra til en utvikling hvor Iran går i retning av et styresett preget av demokrati og menneskerettigheter. Det er viktig at alle disse synspunktene får slippe til og bryne seg i et åpent, offentlig ordskifte.
Det er regjeringens klare holdning at meningsutveksling, også når den er høylytt, er en viktig bestanddel i et velfungerende, demokratisk samfunn. Når det gjelder spørsmål knyttet til Irans fremtid, er det stor variasjon i hvilke løsninger som foreslås og disse meningene uttrykkes på ulikt vis og i mange ulike fora. Jeg ønsker alle slike former for fredelig meningsytring velkommen, fullstendig uavhengig av om regjeringen er enig i disse eller ikke.
Jeg viser for øvrig til mine svar på beslektede spørsmål henholdsvis til ordinær spørretime 20. mai fra Mahmoud Farahmand (H) og på skriftlig spørsmål nr. 2754 fra Himanshu Gulati (FrP).
