Hva foretar utenrikstjenesten seg for å hjelpe syke og uføre nordmenn i økonomisk nød hjem fra utlandet?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva foretar utenrikstjenesten seg for å hjelpe syke og uføre nordmenn i økonomisk nød hjem fra utlandet?
Jan Egil Granfoss er hundre prosent ufør. I 2012 reiste han sammen med familien sin til Fillippinene. Granfoss hadde ingen intensjon om å flytte til landet, men ble oppfordret av Nav om å levere en flyttmelding. Denne flyttemeldingen har resultert i at han har fått vesentlig lavere trygd. Dermed har han ikke budsjett til å reise hjem til Norge. For å få meldt flytting tilbake til Norge, som han ønsker, må han være fysisk i Norge. Gjentatte henvendelser til Nav og den norske ambassaden i Manila har ikke gitt noe resultat. Resultatet er at en ufør mann, hans kone og hans 15 år gamle sønn (som er norsk statsborger) sitter fast på Fillippinene uten noe håp om å komme seg hjem. På grunn av familiens økonomiske problemer får sønnen heller ikke skolegang.
Jan Erik Granfoss er ikke den første nordmannen som blir akterutseilt i utlandet av økonomiske årsaker. I 2022 skreiv NRK om veteranen Ken Rune Rasch, som fikk slag mens han var bosatt i Thailand. Norske myndigheter hadde ingenting å bidra med da Raschs familie ønsket å hente ham hjem til Norge. I stedet ble det gamle veteran-venner fra Forsvaret som måtte samle inn penger for å få slagrammede Rasch hjem.
Harstad Tidende har på sin side skrevet om den pensjonerte legen Terje Erlid, som gjennom en årrekke har hjulpet alvorlig syke nordmenn hjem. I 2014 engasjerte han seg for å hente hjem en hardt hjerneskadet mann fra Thailand som norske myndigheter ikke ville hjelpe hjem.
Det er fullt forståelig at man må ha egne regler for hvilke trygderettigheter man har rett på når man bosetter seg ute. Samtidig må det gå an å ha et system som hjelper nordmenn i stor nød hjem til Norge. Spørsmålet dreier seg om statsråden vil engasjere seg i at utenrikstjenesten skal hjelpe hjem Jan Egil Granfoss og andre syke nordmenn som sitter fast i utlandet på grunn av økonomiske problemer.
Bakgrunnen for meldingen er bl.a. beskrevet som følger: «Stortinget har vært opptatt av at de konsulære tjenester må holde et høyt og jevnt nivå, men samtidig gjort det klart at norske borgere ikke kan forvente at den norske velferdsstatens tjenester holder samme nivå og omfang utenfor landets grenser som på norsk territorium».
Norske myndigheter dekker ikke kostnader ved medisinsk behandling i utlandet eller hjemtransport. Utenrikstjenesten kan gi råd og veiledning om helsesystemet i det aktuelle landet. Utenrikstjenesten kan også i noen tilfeller gi et nødlidenhetslån for hjemreise. Lånet krever at mottaker er norsk borger, har fast bostedsadresse i Norge og hever lønn, trygd eller pensjon i Norge.
Til grunn for den konsulære bistanden ligger blant annet prinsippene om personlig ansvar og hjelp til selvhjelp. Reisende bør derfor kjøpe reiseforsikring som sikrer hjelp, og eventuell transport hjem, ved sykdom eller ulykker. Mange som flytter til utlandet, velger å inngå private helseforsikringsavtaler eller å opprettholde frivillig medlemskap i Folketrygden.
Det er viktig for alle norske borgere som flytter til utlandet å være klar over at de ikke har krav på eller kan forvente å få den samme hjelpen fra norske myndigheter, som de ville ha fått hvis bosatt i Norge.
