Enighet i frontfagsoppgjøret etter mekling på overtid

Riksmekler Mats Ruland omtaler meklingene i årets frontfagsoppgjør som krevende, og rett før meklingsfristen gikk ut ved midnatt natt til søndag, sa han at partene sto lenger fra hverandre enn han hadde ønsket på det tidspunktet i meklingene.

– Det har vært ei tøff mekling, og jeg er glad vi har kommet i mål og har unngått en stor konflikt, sa han i etterkant av enigheten.

Rekordstort sentral tillegg

Det ble i år gitt et kronetillegg til alle på overenskomsten på kr 6,50. Rammevurderingen, som gjøres av NHO i forståelse med LO, beregner dette tarifftillegget til å utgjør en lønnsøkning på 1,9 prosent. Overhenget for industriarbeidere er i år på 1,3 prosent, og lønnsglidningen blir da på 1,2 prosent.

Det gis også et ekstra tillegg på kr 4,00 til ansatte på TEKO-delen (tekstil- og konfeksjonsindustrien) av industrioverenskomsten, som er de lavest lønnede på overenskomsten. Dette omfatter imidlertid bare i underkant av 2000 ansatte, så dette ekstratillegget har begrenset betydning for den totale rammen.

Av pengene som skal fordeles i år, kommer da 61 prosent i form av sentrale tarifftillegg, og bare 39 prosent er igjen å fordele lokalt.

Dette er en historisk høy sentral pott for oppgjørene i privat sektor. Før pandemioppgjøret i 2020, har det vanlige vært at minst to-tredjedeler av pengene er blitt fordelt lokalt. I årene etter dette, har tendensen gått mot noe større sentrale potter.

NHO slo fast i sin forhandlingsposisjon i forkant av årets oppgjør at de sentrale tilleggene ikke må utgjøre en «for stor del av rammen». 

Det hører også til å ta med at man de siste tre årene har endt med en faktisk lønnsglidningen som har vært høyere, tildels betydelig høyere, enn det som ble lagt til grunn i rammevurderingene.

Fikk hjelp fra Stenseng

I løpet av den siste meklingsnatten henvendte riksmekler Ruland seg til arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i brevs form, med en anmodning om hjelp fra regjeringen til å løse det betente spørsmålet om forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiver.

Ruland skriver i brevet at partene mener at saksbehandlingstiden i Nav er for lang, og at dette må løses i trepartssamarbeidet. Regjeringen, som den tredje parten i samarbeidet, blir derfor anmodet om å «ta initativ til tiltak som kan sikre vesentlig kortere ventetid for bedrifter som forskutterer sykepenger til ansatte».

Stenseng kvitterer ut dette med en lovnad om at regjeringen er «innstilt på å iverksette nødvendige tiltak». Regjeringen vil i tillegg legge frem et lovforslag i Stortinget for å utvide arbeidsgivers frist for refusjon av sykepenger.

– Svarene vi fikk fra arbeidsminister Kjersti Stenseng var helt avgjørende for at vi kom til et enighet, uttaler Solberg til Frifagbevegelse.

I enigheten som er inngått, får Fellesforbundet i all hovedsak gjennomslag for sitt krav, men det er lagt inn en begrensning  om at arbeidsgiver bare pålegges å forskuttere Nav-penger i inntil 4 måneder pr kalenderår. Den nye bestemmelsen gjøres gjeldende fra 1. januar neste år.

Fellesforbundet fikk ikke gjennomslag for sitt krav om rett til permisjon med lønn for å følge barn under 12 år
til lege, helsestasjon eller tannlege.

Høyere enn anslag

I statsbudsjettet for 2026 anslo regjeringen en lønnsvekst på 4,0 prosent. Ettersom rammen i frontfaget også gjelder for oppgjørene i offentlig sektor, vil resultatet frontfagspartene endte på, også medføre en betydelig økning i lønnsutgiftene til stat og kommuner. Dette kommer i tillegg til at også den generelle prisveksten ligger an til å bli høyere enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettarbeidet.

Da regjeringen bommet kraftig med sitt prisvekstanslag i 2023, rykket daværende finansminister, Trygve Slagsvold Vedum, ut allerede i februar og lovte kommunene kompensasjon for de økte utgiftene. Jens Stoltenberg har ikke kommet med en slik forhåndslovnad i år.  Det ligger likevel nå an til at han vil bli møtt med et krav om ekstra midler i årets reviderte budsjett, som regjeringen skal legge frem i midten av mai.

Rammen på 4,4 prosent ligger også høyere enn de fleste tidligere anslag fra andre prognosemiljø. SSB anslo så sent som i mars i år en årslønnsvekst på 4,0 prosent for 2026. Norges Bank hadde imidlertid oppjustert sin lønnsvekstprognose til 4,5 prosent i sin siste pengepolitiske rapport, så det noe høyere lønnsvekstnivået enn tidligere forventet var allerde regnet inn i sentralbankens seneste rentebeslutning.