Debatt

Europabevegelsen: Kunnskapssvikt hvis barn lærer mer om Europa i vikingetiden enn i etterkrigstiden?

Vi anklager gjerne totalitære stater, som Putins Russland, for å drive selektiv historieskriving og propagandabasert ideologisk utdanning. Hva med oss selv? Er vi, «den siste sovjetstat», skyldig i noe tilsvarende? Det skriver Helge Arnli, sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen.

Svikter skolen – og pressen sitt samfunnsoppdrag når norske skoleelever lærer minimalt om Europa, EU og europeisk integrasjon? Det spør Helge Arnli, sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen. 
Svikter skolen – og pressen sitt samfunnsoppdrag når norske skoleelever lærer minimalt om Europa, EU og europeisk integrasjon? Det spør Helge Arnli, sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen. Foto: REUTERS/Jose Manuel Ribeiro
Helge Arnli
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Det var Sveriges daværende næringsminister Bjørn Rosengren som i 1999 omtalte Norge som den siste sovjetstat. Han tilføyde: «De er så utrolig nasjonalistiske.». Vår kjære nabo må ha hatt en litt trist dag, men likevel ...

I sitt mediekompass «Avisheftet mitt» minner Mediebedriftenes landsforening om at journalistikk handler om å dokumentere samtiden: «Journalistikk er førsteutkastet til det som kommer i historiebøkene».

Intet mindre. Er underdekningen av Norges forhold til Europa og EU, omtalt av to regjeringsoppnevnte EØS-kommisjoner, eksempel på at pressen svikter sin samfunnsrolle? 

Våre etterkommere lærer mye om amerikanske presidentvalg, men lite om europeisk integrasjon. 

Helge Arnli
Sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen

Tja, det er ikke pressens oppgave å produsere læreplaner og kompetansemål for skoleverket. Men hvis dagens mediebilde er førsteutkastet til fremtidens historiebøker, vil våre etterkommere lære mye om amerikanske presidentvalg, men lite om europeisk integrasjon. De vil bli relativt gode på engasjementspolitikk, men svake på sikkerhetspolitikk. De vil kunne mye om Kardashian-familien, men slite med å fortelle hvilke land Tyskland grenser mot.

Berøringsangst mot EU?

Tilføres barna mer viten om Europa i vikingetiden enn om Europa i etterkrigstiden? Litt undervisning for elever på videregående skole den siste tiden leder meg til å tro at de to nevnte kommisjonene og en NUPI-analyse fra 2019 har rett når de hinter om dette.

I april 2022 uttalte Henriette Sjursen-Eriksen, på det tidspunktet elev i vgs. 1 og medlem i Oslo Grønn Ungdom: «… vi lærer jo ingenting om EU på skolen».

Hvor stammer denne berøringsangsten for Europa og EU fra? 

Les også

Den økonomiske betydningen kan ikke være årsaken. Ifølge Statistisk sentralbyrå gikk 65 til 72 prosent av vår fastlandseksport til Europa de ti siste årene, med en tilsvarende høy importandel – det aller meste til og fra EU. Inkluderes råolje og naturgass blir eksportandelen til Europa enda en god del høyere. Med andre ord: Europa er vårt største marked og EU vår desidert største handelspartner. 

Svikter pressen kan det oppstå informasjonsgap innenfor hele sakskomplekser av sentral nasjonal betydning. 

Helge Arnli
Sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen

Tilbake til media. Vær Varsom-plakaten sier: «Pressens rolle i demokratiet er å gjøre informasjon, politikk og kultur tilgjengelig for folk flest. Det gir oss kunnskap og grunnlag for å delta i debatt om samfunnet og samtiden.»

Svikter pressen kan det oppstå informasjonsgap innenfor hele sakskomplekser av sentral nasjonal betydning. Stammer berøringsangsten for Europa og EU fra politisk uvilje i våre to styringspartier mot enhver form for europadebatt?

Våkne opp fra tornerosesøvnen

Etter 30 års dyp tornerosesøvn må flere instanser skjerpe seg: Stortinget, regjeringen, embetsverket og media. Tre av fire statsmakter har sviktet sine roller med betydelig grad av nasjonal ignoranse som resultat. Uten fakta får følelsesladede argumenter fra en svunnen tid rå grunnen alene. Dette er ikke trygt, verken for demokratiet, folkestyret eller sikkerheten.

Folkeopplysningen om Europa og om kontinentets betydning for Norge må intensiveres. En god mental start er å erstatte «de» med «vi» når vi diskuterer Europa og europeere. Bare å komme hit, at vi er europeere i skjebnefellesskap med resten av kontinentet, kan bli en tungt prosess.

Der Nato er vår viktigste forsvarsallianse, er EU vår viktigste fredsallianse.

Helge Arnli
Sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen

Da kan det være greit å minne seg om den norske Nobelkomiteens begrunnelse for å tildele EU fredsprisen i 2012: «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks (nå syv) tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»

Der Nato er vår viktigste forsvarsallianse, er EU vår viktigste fredsallianse.

Gitt vår geografiske plassering og Europas og EUs økonomiske betydning for Norge, bør dette være gode nok grunner til å justere mediedekningen og skoleverkets læreplaner og kompetansemål. 

Les også

Omtalte personer

Helge Arnli

Sikkerhetspolitisk rådgiver, Europabevegelsen, flaggkommandør (p)
Master i militære studier (Forsvarets høgskole, 2010), Forsvarets sjefskurs (Forsvarets høgskole, 2016)

Vladimir Putin

President, Russland
jurist (Sankt Petersborgs Statsuniversitet)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024