Fjeldavli: Vi har ikke råd til å være likegyldige til totalberedskapskommisjonens ramsalte advarsler

Kronisk vanskelig

Skal vi tro historien, er det kronisk vanskelig å få et samfunn oppdelt i siloer til å samarbeide og sammen styrke vår felles beredskap. Kommisjonens forslag om styrket samordning står dermed i fare for å kvernes i stykker om den ikke prioriteres på aller høyeste nivå.

Kultur spiser organisasjon til frokost. Og kulturen er ikke felles. Det er ulike verdenssyn og klare interessemotsetninger mellom politi, industribedrifter, lokalsykehus og fylkeslag i Folkehjelpa. Akkurat nok til at det vil fortsette å lugge i samarbeidet mellom dem.

Kultur spiser organisasjon til frokost. Og kulturen er ikke felles.

Axel Fjeldavli
Tankesmien Agenda

Og i vår felles kultur på utsiden av de spesialiserte beredskapsaktørene har ikke alvoret sunket inn. Ikke hos folk flest, ikke i staten, i næringslivet eller i mediene. Talende nok fortalte kommisjonsleder Sunde om hvordan ikke en eneste journalist tok kontakt da Totalberedskapskommisjonen ble satt ned. Det er en slående kontrast til alvoret som preger tiden vi lever i.

Strømmen og betalingsløsningene våre kan bli slått ut. Cruiseskip kan synke og skogbrann kan sette hele lokalsamfunn ut av spill. Vi kan blir invadert av en fremmed makt. I verste fall skjer alt samtidig.

Tre grunnleggende faktorer

Solberg-regjeringen hadde sterkere samordning av beredskapen som en viktig prioritering. Det lyktes ikke. Om Totalberedskapskommisjonens langt mer ambisiøse satsning skal lykkes, tror jeg tre faktorer må ligge i bunn:

1. Viljen til å prioritere beredskap må bygges nedenfra. Rådene til befolkningen fra myndighetene om egen beredskap må bli tydeligere, og må komme fra regjeringen, ikke et underordnet direktorat. Alvoret må kommuniseres krystallklart. Dette et av kommisjonens viktigste råd.
2. Beredskapsevnen må bygges på tvers. Det er ikke nok at beredskapsaktørene snakker sammen og sitter i råd sammen. Det må øves langt mer i alle deler av samfunnet. Faktiske øvelser hvor beredskapsaktører trener sammen er helt avgjørende, og skjer for sjeldent i dag.
3. Muligheten til å prioritere beredskap må også komme ovenfra. Forslaget om en langtidsplan for samfunnssikkerhet og beredskap må finansieres over statsbudsjettet. Det er et stort problem for beredskapen at lovpålagte oppgaver og omfattende målstyringskrav på andre områder prioriteres, mens beredskapen neglisjeres. Det skyldes blant annet en ubalanse mellom hvordan vi styrer forventningene og oppdragene om beredskap, sammenlignet med andre oppgaver. Og det skyldes mangel på beredskapsressurser.

Alvoret som kommuniseres av kommisjonsleder Sunde, og mengden forslag i kommisjonens rapport, tyder på at det i hvert fall er noen som skjønner hva som må til. Nå gjenstår det å se om politikerne er klare til å lytte. 

Nå gjenstår det å se om politikerne er klare til å lytte.

Axel Fjeldavli
Tankesmien Agenda