Kristoffersen-brødrene i ny bok: «Russland kan se det som nødvendig å invadere deler av Norge»

Onsdag gis boka «Beredt. Forsvarsevne og motstandskraft» ut hos forlaget Gyldendal. Boka er skrevet av brødrene Eirik og Frode Kristoffersen, som er henholdsvis forsvarssjef og Norfolk-topp.

Ved minst tre anledninger framhever brødrene et scenario hvor Russland invaderer Norge og okkuperer deler av landet for å beskytte atomvåpenarsenalet på Kolahalvøya.

I kapittelet «Trusselen kommer fra øst» skriver brødrene at Russland i en krise «har planer om å etablere et utvidet forsvar rundt atomvåpnene sine». Videre skriver de at «i dette utvidete forsvaret kan også norsk territorium bli okkupert».

Hvis han oppfatter at krisen er stor nok, kan det inkludere en invasjon av deler av Norge.

Eirik og Frode Krisotffersen
Forsvarstopper og forfattere

Trussel fra øst

I underkapittelet kalt «Den regionale trusselen», beskriver brødrene det aktuelle scenarioet nok en gang:

«Disse planene kan også inkludere norsk territorium. Det vil si at Russland kan se det som nødvendig å invadere deler av Norge hvis landet tror at det militære tyngdepunktet er truet», skriver de.

Det er verdt å merke seg at brødrene ikke knytter en potensiell russisk invasjon av Norge til en eventuell krig mellom Nato og Russland – de beskriver det som tilstrekkelig at det oppstår en krise.

«Vladimir Putin har hintet om bruk av atomvåpen i Ukraina for å avskrekke Vesten fra å levere langtrekkende våpen til den ukrainske forsvarskampen. Det er ingen tvil om at Putin vet at atomvåpnene gir ham makt, og han vil derfor strekke seg langt for å beskytte disse våpnene», skriver de og konkluderer:

«Hvis han oppfatter at krisen er stor nok, kan det inkludere en invasjon av deler av Norge».

Skisserer scenario

Foreløpig er det ingen av de vestlige etterretningstjenestene som vurderer en russisk invasjon av Norge som det mest sannsynlige scenarioet på kort sikt. Jevnt over er resonnementet at Russland på nåværende tidspunkt har såpass store ressurser bundet opp i krigen i Ukraina, at det trolig ikke oppleves som formålstjenlig for Kreml å innlede en større konflikt med Nato med det første.

Dette forbeholdet tar også Kristoffersen-brødrene, som skriver at det likevel er «en høy terskel for Russland å risikere å utløse Natos artikkel 5 ved å angripe Norge; konsekvensene for Russland kan bli svært store. Krigen i Ukraina har bundet opp store russiske landstyrker og de russiske landstyrkene i våre nærområder er kraftig redusert. Russland har dermed ikke nok styrker til å kunne gjennomføre en invasjon andre steder enn i Ukraina, og spesielt ikke mot en Nato-alliert. Det vil ta flere år for Russland å gjenoppbygge landstyrkene sine etter Ukraina-krigen».

Videre understreker de at Russland har interesse av lav spenning i nordområdene, noe som de beskriver som «en varig grunn til at Norge kan klare å opprettholde en sameksistens med lav fare for krig med Russland som naboland».

Til tross for at Kristoffersen-brødrene vurderer det på denne måten, framhever de scenarioet hvor Russland invaderer Norge en tredje gang.

«På den ene siden ønsker Russland først og fremst ro i nærområdene til kjernevåpentriaden på Kolahalvøya, og lav sikkerhetspolitisk spenning i nordområdene passer derfor Kreml godt», skriver de.

«På den andre siden er det liten tvil om at Russland vil bruke militærmakt hvis landet oppfatter at det står i en eksistensiell trussel. Da vil også deler av Norge stå i fare for russiske forsøk på kontroll i sine nærområder, også i form av okkupasjon».

Vi tenkte helt ærlig nokså lite på det som er Forsvarets hovedoppgave: å forsvare landet.

Eirik og Frode Kristoffersen
Forsvarstopper og forfattere

Kommer med innrømmelse

I bokas 7. kapittel, kommer brødrene med en stor innrømmelse, nemlig at omstillingen fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar, som var basert på Norges innsats på Balkan og i Afghanistan, var feil. Videre tar brødrene, som var aktive i Forsvarets spesialkommando og løste oppdrag i Afghanistan, selvkritikk.

«Vi må innrømme at vi selv ikke var sterke pådrivere for å sette søkelyset på nasjonalt forsvar i den samme perioden, fra 2000 til 2008», skriver de.

Seinere følger de opp:

«Vi tenkte helt ærlig nokså lite på det som er Forsvarets hovedoppgave: å forsvare landet».

Brødrene forklarer sine feil med at de den gang mente at det viktigste var å støtte USAs behov for at Nato-land skulle bidra i utenlandsoperasjoner.

«Vi var enige i amerikanernes argument for Afghanistan-innsatsen, nemlig at det viktigste for militære styrker ‘is to win the current fight’. I ettertid er det lett å se at dette var et feilaktig syn på oppgavene. Forsvarets viktigste oppgave skal og må være å forsvare eget land», erkjenner de.

Atomvåpenangrepet

For øvrig er det verdt å merke seg at brødrene går lenger enn regjeringen når de skriver at Kina også kan «utfordre norsk suverenitet».

I tillegg mener de at USAs atomvåpenangrep mot Japan under andre verdenskrig «sannsynligvis sparte flere liv enn de tok».

Dette er det imidlertid umulig å fastslå, all den tid ingen kan vite hva som ville ha skjedd dersom USA ikke hadde angrepet de japanske byene Hiroshima og Nagasaki med atomvåpen.

Eirik og Frode Kristoffersen har ikke ønsket å stille til intervju med Altinget i forbindelse med utgivelsen av boka.