Misvisende argumentasjon fra Sissel Kruse Larsen

I våre organisasjoners arbeid for å spre kunnskap om den uakseptable risikoen som kjernefysisk avskrekking medfører, og de ufattelige humanitære konsekvensene som enhver bruk av atomvåpen vil ha, blir vi jevnlig møtt med påstanden om at vi ber om «ensidig nedrustning».

Også i diskusjonen om hvorvidt oljefondet bør åpnes for investeringer i atomvåpenindustrien – fordi Norge med nåværende politikk støtter opp om kjernefysisk avskrekking i Nato – dukker dette misvisende argumentet opp på nytt. I et innlegg om oljefondet i Altinget skriver statssekretær Sissel Kruse Larsen i Finansdepartementet at «så lenge atomvåpen finnes, vil vi ikke støtte ensidig nedrustning».

Men det er det ingen som ber om, og det er heller ikke et aktuelt scenario.

Verken USA, Russland eller Kina kommer til å ruste ned ensidig som følge av stigmatisering av atomvåpen eller internasjonalt press. Det vi ber om, er at fakta om humanitære konsekvenser, internasjonale forpliktelser og ikke minst realistiske risikovurderinger legges til grunn når Norge skal utvikle et nytt etisk rammeverk for oljefondet. Dersom normen mot bruk av atomvåpen og for kjernefysisk nedrustning undergraves, trues vår felles sikkerhet.

Det er et langt sprang fra en styrket norsk innsats for kjernefysisk nedrustning til ensidig nedrustning. Å legge økt press på alle atomvåpenstater for at de skal erkjenne at kjernefysisk avskrekking er et sjansespill som før eller siden vil føre til bruk av atomvåpen, er ikke ensidig nedrustning. Uten et slikt globalt press kommer vi aldri nærmere målet om gjensidig nedrustning. Og dersom investeringene i atomvåpenindustrien fortsetter, vil de økonomiske drivkreftene for produksjon av nye atomvåpen opprettholdes, tabuet mot bruk senkes og sannsynligheten for atomkatastrofe øke. 

Vi kan ikke profitere på atomvåpen. 

Raymond Johansen og Grete Herlofson

Paradoks å investere i våpen

Da Graver-utvalget utviklet de etiske retningslinjene for oljefondet i 2003, slo de fast at det er fullt mulig å ha etiske regler for fondet selv om staten ikke anvender den samme etikken konsekvent i alle deler av sin politikk. Norge har i dag en politikk som støtter opp om kjernefysisk avskrekking i Nato. Samtidig er Norge part til Ikkespredningsavtalen og arbeider for gjensidig kjernefysisk nedrustning. Norsk politikk må bygge på prinsippet om å redusere atomvåpens betydning, ikke styrke den. 

Når stater investerer i selskaper som produserer atomvåpen, styrker det forestillingen om at atomvåpen er et akseptabelt og nødvendig verktøy for nasjonal sikkerhet. Det mener vi er en farlig forestilling. Faren for bruk av atomvåpen er reell, og det er kun innsats for kjernefysisk nedrustning som vil redusere den. Fremgang på dette området er avhengig av at vi bygger en sterk norm mot atomvåpen – og oljefondet er Norges største globale, etiske fotavtrykk. Derfor er det avgjørende at fondet også i framtiden utelukker selskaper som produserer atomvåpen.

Vi kan ikke profitere på atomvåpen. Oljefondet skal sikre velferd og pensjon for generasjoner fremover. Da er det er et paradoks å investere i våpen som kan ødelegge den verden de skal leve i.