Myrli har rett, men trekker feil konklusjon

Demper mistanker

Fra utsiden ser jeg noe jeg ikke så like tydelig fra innsiden: At fraværet av åpenhet ikke beskytter dialogen. Det ødelegger tilliten til den. Når politikere møter næringsinteresser uten at omverdenen vet om det, vokser mistanken. Og mistanken rammer ikke bare de som faktisk har gjort noe galt. Den rammer alle.

Et register løser ikke det. Men det vil bidra til å dempe mistanken. 

Jeg jobber nå i TRY Råd, en del av bransjen som lever av å påvirke. Vi har alt å tjene på klarere rammer. Det er usikkerheten og mistankens rom som skader bransjen, ikke innsyn.

Myrli bruker gråsonene som argument for å la være å regulere. Det er et dårlig argument. Vi har gråsoner i habilitetsregler, i partifinansiering, i offentlighetsloven. Vi regulerer likevel. Fordi alternativet er verre. 

Poenget er ikke at et lobbyregister løser demokratiets utfordringer. For det gjør det på ingen måte.

Anette Trettebergstuen
Seniorrådgiver og partner, TRY Råd

Normer har verdi utover håndhevelse

I vårt digitale samfunn er heller ikke den administrative byrden så stor som Myrli antyder. Allerede i dag registreres alle besøkende til Stortinget. Å gjøre deler av den informasjonen offentlig tilgjengelig, med avgrensninger for enkeltpersoner og sensitivt innhold, er ikke et systemskifte. Det er en teknisk tilpasning.

Poenget er ikke at et lobbyregister løser demokratiets utfordringer. For det gjør det på ingen måte. Myrli har rett i at de virkelig problematiske påvirkningsrelasjonene handler om uformell makt, nettverk, relasjoner som aldri synes i noe register. Det er sant.

Men vi har lover og regler som ikke alltid håndheves perfekt. Det betyr ikke at vi fjerner dem. Det betyr at vi erkjenner at normer har verdi utover håndhevelse.

Et lobbyregister sier noe om hva slags samfunn vi vil ha. Det sier at politisk påvirkningsarbeid er legitimt, og at det tåler å bli sett.