Nato og EU er i granatsjokk over Trump: «Som å være med i en dårlig film

EU vurderer ekstraordinært toppmøte

Også ved EU-hovedkvarteret blir Trumps truende budskap tatt svært alvorlig. Budskapet er at dette ligger øverst på agendaen hos ledelsen.

Det er hyppig kontakt med København, både med statsministerens kontor og gjennom andre diplomatiske kanaler, for å finne ut hva som er den beste strategien.

Regjeringene i andre medlemsland og topper i EU-kommisjonen og Ministerrådet snakker kontinuerlig med danskene for å finne ut hva de kan gjøre. Det er en utbredt følelse av geopolitisk granatsjokk over måten USAs uforutsigbare leder har startet 2026 på. 

I fjor på denne tiden, da Trump også gikk etter Grønland, var den danske reaksjonen til å begynne med forsiktig. Den oppfordret EU og andre europeiske regjeringer til å trå varsomt frem for ikke å piske opp stemningen unødvendig.

Den strategien er for lengst forlatt, og statsminister Mette Frederiksen (S) krever sterkt at USA stopper truslene. Danmark ønsker nå høy europeisk støtte.

Ideer om et ekstraordinært EU-toppmøte, en erklæring om Grønland – eller noe helt annet – er i spill.

Men det store spørsmålet er hva som faktisk vil være nyttig og samtidig ikke irritere Donald Trump.

Ukraina overskygger alt annet

I forkant av toppmøtet om Ukraina der et stort antall land i Paris deltok på tirsdag, signerte de største europeiske landene en erklæring om støtte til Danmark og Grønland.

Lederne for Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia, Spania og Polen, sammen med statsminister Mette Frederiksen, understreker i uttalelsen at sikkerhet i Arktis er en felles bekymring – og at FNs regler om suverenitet og territoriell integritet må respekteres.

«Grønland tilhører dets folket. Det er opp til Danmark og Grønland, og dem alene, å ta beslutninger i saker som angår Danmark og Grønland,» står det.

Men uttalelsen inneholder ingen kritikk av USAs oppførsel, og nevner ikke Donald Trump i det tatt. Det er en grunn til det.

Selv om de fleste europeiske regjeringer finner USAs militære aksjon i Venezuela bekymringsfull og USAs krav om Grønland helt uakseptabelt, veier en slutt på krigen i Ukraina enda tyngre.

Arbeidet med å få amerikanerne med på sikkerhetsgarantier for ukrainerne som en del av en fredsavtale er så vanskelig og skjørt at mange helst vil unngå krangler om Grønland. 

Selv om det finnes støtte fra EU, kan det knapt bli mer enn ord når det kommer til alt. Både Ukraina, trusselen fra Russland og risikoen for en reell handelskrig med USA kan vise seg å være viktigere for mange.

Hvis en løsning på Grønlandskrisen skal finnes, må den sannsynligvis gjøres som en del av NATOs utvikling.

Nye planer for forsvaret av Grønland

Faktisk kunne Danmark allerede nå valgt å aktivere Natos artikkel fire og innkalle ambassadørene fra alle de 32 allierte landene til et øyeblikkelig krisemøte.

Ifølge Altingets informasjon har muligheten blitt vurdert de siste dagene. Mette Frederiksens ord om at «hvis USA velger å angripe et annet Nato-land militært, så stopper alt», gjenspeiler tydelig oppfatningen av en trussel mot Danmarks sikkerhet.

Akkurat nå er vurderingen imidlertid at det ville gjøre mer skade enn nytte å innkalle til et krisemøte i Nato. 

Grønland tilhører dets folk. Det er opp til Danmark og Grønland, og dem alene, å ta beslutninger i saker som angår Danmark og Grønland.

Erklæring fra Danmark og de største europeiske landene

Håpet er at Donald Trump og hans indre krets vil lytte til militære eksperter som forventes å gi råd mot fysiske trusler mot Grønland og Danmark. Trusler som ville være i strid med Nato-traktaten.

Samtidig intensiverer forsvarsalliansen arbeidet med en ny strategi for å styrke sikkerheten i Arktis, inkludert konfidensielle planer for forsvaret av Grønland.

«Grønland er omfattet av Natos sikkerhetsgaranti og Natos militære planer. Nato kan styrke sitt fokus på Arktis, og det er alliansen i full gang med,» sier en høytstående kilde i Nato.

«Man er i ferd med å se på de operative og kapasitetsmessige konsekvensene av utviklingen i Arktis, inkludert Grønland. Det finnes mange alternativer: Du kan vurdere flere fly, skip, droner og lignende som er egnet for operasjoner i Arktis,» sier kilden.

Er Trump godt informert?

Arbeidet med en styrket plan for Arktis har pågått blant Natos militære strateger siden fjor vår. Dette skjer under ledelse av alliansens militære kommandør i Europa (SACEUR), den amerikanske generalen Alexus G. Grynkewich.

På forespørsel fra Danmark har alliansens fem nordiske land og Canada holdt en presentasjon –  også med deltakelse fra USAs egne diplomater og eksperter. Disse syv medlemslandene har alle interesser i Arktis.

Derfor har det vakt overraskelse i Nato at president Trump fortsetter å kritisere det han beskriver som mangel på beskyttelse for Grønland. USAs leder kan bare aktivere NATOs planer.

«Hvis du er bekymret for Grønlands sikkerhet, er Nato en del av løsningen,» lyder det fra  forsvarsalliansens hovedkvarter.

Det vekker også oppsikt når Donald Trump hevder at det finnes «russiske og kinesiske skip overalt» rundt Grønland. Det stemmer heller ikke, ifølge NATOs opplysninger.

Alt i alt er fornemmelsen at president Trump enten snakker mot sin bedre vitende eller er svært dårlig briefet av sine egne folk om Natos planer.

De amerikanske diplomatene og militærekspertene i Brussel vet at det finnes mange muligheter til å bruke den Nordatlantiske forsvarsallianse til å forsvare Grønland bedre.

I denne forstand er Nato stedet hvor konflikten enten kan eksplodere eller demontert og finne sin løsning i løpet av de kommende ukene og månedene.