Vil du vite hvem som står bak gass-sabotasjen må du se på disse fire effektene

Mandag i forrige uke ble de to gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 utsatt for sabotasje. Sabotasjen ble ikke utført på dansk territorium. Den fant sted i internasjonalt farvann svært nær dansk territorium, så nært at trykkbølgene umiddelbart forplantet seg til regjeringen, sentraladministrasjonen og media.

Ingen har tatt på seg ansvaret for disse forferdelige angrepene på europeisk energiinfrastruktur, og jeg finner det mindre sannsynlig at de kommende undersøkelsene entydig vil avsløre hvem den skyldige var.

Eksplosjonene ga store hull i de to gassrørledningene, og det vil ta dager eller uker før russisk naturgass slutter å strømme inn i Østersjøen. Eksplosjonene hadde imidlertid også en rekke andre effekter som peker i retning av hvem som kan stå bak sabotasjen. Jeg har umiddelbart identifisert fire effekter.

Frykt for om vi kan få nok gass til den kommende vinteren og frykt fordi aksjonen foregår langt inne i Vest-Europa på østgrensen til Danmark og Sverige. Frykten kan virke litt irrasjonell sett i lys av at gassen gjennom de to rørledningene allerede var stengt, og at de europeiske gasslagrene er ganske godt polstret for å tåle den kommende vinteren.

Men det faktum at en krigslignende handling fant sted på grensen til dansk territorium fikk naturligvis danske myndigheter til å reagere. De kunne ikke gjøre noe annet. Beredskapen ble hevet, overvåkingen intensivert og regjeringen konsulterte naboland og allierte. Sabotasjen i Østersjøen har utvilsomt økt europeernes frykt for energiforsyningssikkerhet og for ytterligere ustabilitet.

Hendelsene i Østersjøen fikk umiddelbart gassmarkedene til å reagere nervøst. Gassprisene på det nederlandske markedet toppet seg i løpet av 27. september med en økning på 22 prosent før de stabiliserte seg på syv prosent da markedet stengte.

På markedet i London steg prisen i løpet av dagen med hele 34 prosent, før den endte på samme økningsnivå som i Nederland. De stigende gassprisene og ikke minst markedenes nervøse og til dels hysteriske reaksjoner, øker usikkerheten til europeiske forbrukere.

Eksplosjonene hadde en rekke andre effekter som peker i retning av hvem som kan stå bak sabotasjen

Carsten Rasmussen
Dansk brigader

Frykten som skapes av sabotasjehandlingen, kan bidra til igjen å splitte samholdet mellom de europeiske landene og mellom Europa og USA. Siden ingen umiddelbart tok ansvar for sabotasjen, oppsto det straks en rekke ville teorier om hvem som sto bak.

Den tidligere polske utenriksministeren Sikorski, som alltid har vært en sterk motstander av Nord Stream 2-gassrørledningen, tok til Twitter for å takke USA for handlingen (twittermeldingen har siden blitt slettet, red. anm.).

Den ballen landet rett på høyrefoten til talskvinnen i det russiske utenriksdepartement, Maria Zakharova, som umiddelbart uttrykte på sin Telegram-konto at Sikorskis uttalelse var en offisiell erkjennelse av at dette var en terrorhandling.

På sosiale medier florerer det nå flere teorier om at Storbritannia, USA eller til og med Ukraina sto bak sabotasjen. Disse historiene spres tilsynelatende ved hjelp av folk som benytter enhver anledning til å spre konspirasjonsteorier.