Som verdens mest pressefrie land er vi forpliktet til å si fra – og ikke minst holde våre mektige allierte ansvarlige

Reidun Kjelling Nybø
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening
Elin Floberghagen
Generalsekretær Norsk Presseforbund
Randi Øgrey
administrerende direktør, Mediebedriftenes Landsforening.
Dag Idar Tryggestad
leder, Norsk Journalistlag
Espen Ingvar Leirset
Styreleder, International Press Institute Norge, sjefredaktør, Innherred
Siri Skaalmo
Daglig leder, Institutt for Journalistikk
Linn Thorkildsen
Daglig leder, SKUP (Stiftelsen for en kritisk og uavhengig presse)
I dag søndag, på Pressefrihetens dag, kan vi nok en gang konstatere at pressefriheten er på et historisk lavt nivå. Pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser har i mange år vært dyster lesning. I år kan den internasjonale organisasjonen for første gang konstatere at over halvparten av verdens land nå befinner seg i kategoriene «vanskelig» og «svært alvorlig» når nivået for pressefrihet skal beskrives. Den største nedgangen globalt skjer innenfor det juridiske området.
Får ikke konsekvenser
Vi ser en utvikling i verden der mektige aktører bryter lover, angriper medier, trakasserer, truer og dreper journalister og redaktører – uten at det får konsekvenser. Mangelen på ansvarlighet for angrep på journalister og redaktører styrker autokratier og gir næring til angrep på demokratiske friheter. Det skremmende budskapet som formidles er at journalister og redaktører kan bli trakassert, brakt til taushet og til og med drept uten konsekvenser.
Det skremmende budskapet som formidles er at journalister og redaktører kan bli trakassert, brakt til taushet og til og med drept uten konsekvenser.
Ledere av norske presseorganisasjoner
Reportere uten grenser som i 25 år har utarbeidet indeksen over pressefrihet, stiller dette spørsmålet: Hvor lenge kan vi tolerere alle de systematiske forsøkene på å kvele journalistikk og blokkere journalister. Hvor lenge kan vi holde ut denne erosjonen av pressefriheten?
USA faller sju plasser på indeksen fra 2025 til 2026 og ligger nå på 64. plass når det gjelder pressefrihet. Det er ikke overraskende. Demokratiindeksen V-dem, utarbeidet av Gøteborgs universitet, som ble publisert i mars – viste et demokrati i fritt fall.
Bryter ned tilliten
Forholdene for redaktørstyrte medier i USA blir stadig vanskeligere. Vi ser at medieeiere utsettes for sterkt politisk press. Det amerikanske medietilsynet truer kringkastere med at de kan miste lisensen hvis de dekker Iran-krigen på en måte som ikke passer det politiske styret. Vi har sett hundrevis av pressefolk miste tilgang til Pentagon fordi de ikke vil skrive under på nye presseregler. Politisk blir det kontinuerlig jobbet for å bryte ned tilliten til kritisk, fri presse – og det virker. Bare åtte prosent av republikanske velgere i USA har tillit til redaktørstyrte medier.
Den regionen som kommer verst ut på pressefrihetsindeksen er Midtøsten og Nord-Afrika. Aldri før har så mange journalister mistet livet på jobb som i Gaza etter at krigen mellom Israel og Hamas startet i 2023. Nå må palestinske medier bygges opp igjen og har stort behov for støtte utenfra.
Også økonomisk press
Fysiske angrep på journalister er den mest synlige og alvorlige trusselen mot fri presse. Økonomisk press er mindre synlig, men har stor innvirkning. Mange medier rundt om i verden står i skvis mellom hensynet til redaksjonelle frihet og økonomiske hensyn. Presset kommer både fra eiere, annonsører og økonomiske bidragsytere. Nedleggelsen av USAID har rammet medier og pressefrihetsorganisasjoner i mange land.
Mens pressefriheten faller i store deler av verden, er situasjonen fortsatt god i Skandinavia og Nord-Europa. Norge har førsteplassen på pressefrihetsindeksen for tiende år på rad, med Nederland og Estland på de neste plassene. I andre enden av skalaen finnes Kina, Nord-Korea og Eritrea.
Må stå opp for prinsippene
Torsdag 30. april deltok en rekke norske presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner på møte med Utenriksdepartementet der Norges internasjonale engasjement i presse – og ytringsfrihetsspørsmål var tema. Budskapet fra deltakerne var tydelig: Norge må ta en tydeligere rolle med å forsvare ytrings- og pressefriheten internasjonalt.
Som verdens mest pressefrie land er vi forpliktet til å si fra – og ikke minst holde våre mektige allierte ansvarlige.
Ledere av norske presseorganisasjoner
I regjeringens plan for Norge fremheves viktigheten av at norske myndigheter forsvarer folkeretten og menneskerettighetene i en farligere og mer usikker verden. Ifølge Utenriksdepartementets ytringsfrihetsstrategi fra 2021 er et sentralt mål å støtte internasjonal innsats for å beskytte journalister og bekjempe straffrihet for overgrep. Utenriksminister Espen Barth Eide har i mange sammenhenger understreket journalisters avgjørende rolle i krig og konflikt og påpekt at angrep på enkeltjournalister også er et angrep på presse- og ytringsfriheten.
Verden trenger sårt stater og politiske ledere som tror på frie samfunn og en regel- og rettighetsbasert orden og som våger å stå opp for disse prinsippene i praksis. Vi trenger at Norge engasjerer seg og tar en politisk lederrolle i disse spørsmålene internasjonalt. Som verdens mest pressefrie land er vi forpliktet til å si fra – og ikke minst holde våre mektige allierte ansvarlige.
Artikkelen er skrevet av

Reidun Kjelling Nybø
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening

Elin Floberghagen
Generalsekretær Norsk Presseforbund

Randi Øgrey
administrerende direktør, Mediebedriftenes Landsforening.

Dag Idar Tryggestad
leder, Norsk Journalistlag

Espen Ingvar Leirset
Styreleder, International Press Institute Norge, sjefredaktør, Innherred

Siri Skaalmo
Daglig leder, Institutt for Journalistikk

Linn Thorkildsen
Daglig leder, SKUP (Stiftelsen for en kritisk og uavhengig presse)


















