Støres plan for Norge: Bort med kulepunktene

Siden Venstre, KrF og Senterpartiet møttes på Voksenåsen hotell i 1999 for å bli enige om en felles regjeringserklæring, har regelen i norsk politikk vært at med nye regjeringsdannelser, har det fulgt en omfattende plattform med hundrevis av detaljerte tiltakspunkter.
Men det får vi ikke fra den siste norske regjeringsdannelsen. Statsminister Jonas Gahr Støre la i stedet frem det han kaller en ny måtte å styre landet på: En plan for Norge på bare tretten sider, med totalt 26 kulepunkter.
– Det har ikke manglet på vilje, sa statsministeren da han presenterte planen sin, med referanse til at tradisjonelle regjeringsplattformer gjerne ramser opp kulepunkter etter formuleringen «regjeringen vil».
– Til sammen har norske regjeringer, de siste 20 årene, lagt opp til om lag 5000 tiltak, mål og ambisjoner gjennom punktene i regjeringsplattformene alene, sa Støre.
– Med så mye vilje, kan vi etter hvert få et annet problem: At vi ikke prioriterer godt nok mellom gode formål og intensjoner.
- Trygghet for økonomien
Folk skal få bedre råd, gjennom ansvarlig økonomisk styring og stabile strømpriser. Regjeringens valgkampløfter om 150.000 flere i jobb og styrking av arbeidslinja står fast. Det samme gjør løftet om 130.000 nye boliger. Det skal stilles strengere krav til integrering, og offentlig sektor skal fornye og forbedres. - Trygghet for arbeids- og næringslivet
Konkurransekraften skal styrkes, gjennom stabile rammevilkår, utvikling av transportinfrastrukturen, og satsing på forskning. Natur skal ivaretas, og Norges klimaforpliktelser skal nåes. Det siste i tett samarbeid med EU og gjennom kjøp av klimakvoter. Det skal, som Jens Stoltenberg har annonsert, gjennomføres en skattereform. Regjeringen skal være garantist for EØS-avtalen. Det organiserte arbeidslivet skal styrkes. Potensialet i KI skal utnyttes. - Trygghet for barn og unge
Den negative utviklingen i skolen skal snus, med særlig prioritering av lesing, skriving og regning. Ungdomsløftet skal gjennomføres, med mål om 30.000 flere under 30 i jobb. Barne- og ungdomskriminalitet skal bekjempes. Det skal bli aldersgrense på sosiale medier og mindre skjermbruk. Alle skal ha tilgang til kultur av høy kvalitet. - Trygghet for helsa
Sykefraværet skal ned, sosiale helseforskjeller skal utjevnes og færre skal falle ut av arbeidslivet. Ventetiden skal ned og fastlegeordningen moderniseres. Et eldreløft skal gjøre det lettere å bo lenger hjemme, og de som trenger det skal få sykehjemsplass. Regjeringen skal hjelpe kommunene i møte med en aldrende befolkning. Det skal gjennomføres en helsereform, basert på arbeidet til det allerede nedsatte helsereformutvalget. Offentlig tannhelsetjeneste skal gradvis utvides. - Trygghet for landet
Opptrappingen mot Nato-målet om fem prosent av BNP til forsvar og sikkerhet, fortsetter. Beredskapen skal styrkes, kritisk infrastruktur skal sikres, og det skal øves mer på tvers av sektor. Norsk økonomi skal styrkes, blant annet gjennom tettere samarbeid med EU og gjennom investering i kvante-, forsvars- og undervannsteknologi. Norge skal stå opp for folkeretten, menneskerettigheter og et sterkt FN. Bistanden skal holdes på et høyt nivå. Internasjonale kriminelle nettverk skal bekjempes. Grensekontrollen skal styrkes og politi skal bli mer robust. Utfordringene med misbruk av asylinsituttet skal håndteres, utledningsforvaltningen skal bli mer effektiv.
Skal jobbe mer på tvers
Lærdommen Støre gjorde seg de forrige fire årene, er at mye av det som formet perioden skjedde etter at regjeringsplattformen var ferdig forhandlet. Han løfter frem stigende renter, høye strømpriser, at pandemien slo tilbake og krigen i Ukraina som eksempler.
Det er dette statsministeren mener hans nye «plan for Norge» retter på. I stedet for å konkretisere helt ned på tiltaksnivå hva som skal gjennomføres, og så fordele disse tiltakene ut på ulike departementer, så sier planen noe om hva som er regjeringens viktigste prosjekter som gjennomføres på tvers av departementene.
– Og nå blir det lettere å jobbe på tvers – når de fleste departementene igjen samles i regjeringskvartalet, sa Støre, med henvisning til at innflyttingen i første byggetrinn etter planen skal skje neste år.
Flere av de tyngste departementene flytter riktignok ikke inn før tidligst i 2029.
– Kan ikke samarbeid på tvers av departementene være et tveegget sverd, som kan skape nye lag med byråkrati og mer møtevirksomhet?
– Jeg tror at hvis du har erfaring fra regjeringssystemet, så vil du ikke trekke den slutningen. Det at departementer samarbeider, det motvirker at det blir unødig byråkrati, sier Støre til Altinget.
Han peker på barne- og ungdomskriminalitet som eksempel, og viser til at det ikke bare er relevant for Justisdepartementet, men også handler om skole og helse, som er kommunenes ansvarsområder.
– Så fremfor å komme på etterskudd, så ønsker vi å ha oppmerksomhet og innsats fra de som er berørt, sier statsministeren.
– Ikke vagt
En rask gjennomlesning av planen viser at blant sakene som skal prioriteres, er økonomi, arbeid, integrering, natur, klima, konkurransekraft, næringsliv, KI- og kvanteteknologi, skole, ungdom, politi, kultur, forsvar, eldre, helse, bistand og samarbeid med EU.
Til tross for den store bredden i områder, mener Støre at regjeringen med dette har gjort en tydelig prioritering av hvordan den skal jobbe de neste fire årene.
– Når jeg legger dette frem, så er det fordi jeg mener det er et godt verktøy, og jeg mener at de handlingsplanene med hundrevis av kulepunkter om «vi vil», blir veldig detaljerte og ofte mister hovedretningen av syne.
Støre er heller ikke enig i at planen er for uforpliktende, selv om mange av punktene bare sier at felter skal «styrkes» eller «satses på», eller at det skal settes ned nye utvalg og lages nye planer.
Om transportinfrastrukturen heter det for eksempel at man skal «ta vare på [den] vi har, utbedre den der vi kan, og bygge nytt der vi må». Støre avviser imidlertid at dette er vagt.
– Den setningen er hovedpilaren i nasjonal transportplanen, som skal trekke oppmerksomheten bort fra stadig nye snorklippinger og nye prosjekter, mens det vi allerede har forfaller, sier han.
Prioriterer ikke bort
Statsministeren vil heller ikke svare direkte på hva som er prioritert ned når denne planen er laget. Men ingenting skal prioriteres bort, sier han.
– Jeg tror det er viktig å si at departementene har sine konstitusjonelle ansvar. Der kommer de til å prioritere det de har ansvar for å følge opp, som ikke nødvendigvis står i denne planen.
– Vi har ikke laget et filter som sier hva som nesten nådde opp og ikke kom inn. Dette er det vi mener er det viktigste.
Som eksempel sier Støre at regjeringen fortsatt kommer til å jobbe med film og teater, selv om det ikke er definert som et prosjekt i planen.
– Når det her står kultur, så handler det om barn og unge og inkludering som et prosjekt. Og så kommer Kulturdepartementet til å fortsette å jobbe med og fordele midler til film, teater og alt det andre.
– Når vi kommer til neste stortingsvalg, hva er det da vi skal måle denne regjeringen på?
– Dette er det dokumentet er det som er tydeligst på det. Og så tror jeg dere måler oss på mange kriterier som ikke jeg velger.




















