Stoltenberg lar Macron få gjennomgå i ny bok – hevder Frankrike ville «vingeklippe» ham

«USAs betydelige støttepakke satt fast i Kongressen i nærmere et halvt år fordi den var blitt trukket inn i en polarisert amerikansk valgkamp, men det var ikke bare USA som sviktet. EU hadde lovet å gi en million artillerigranater fra mars 2023 til mars 2024, men under halvparten var levert».

Det har lenge vært kjent at Stoltenberg nektet å gå med på å innføre en flyforbudssone over Ukraina i dagene etter Russlands fullskalainvasjon, men i boka gir den tidligere Nato-sjefen en detaljert beskrivelse av samtalen med Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj.

Stoltenberg beskriver også at president Biden omtalte Zelenskyj i nedsettende ordelag da han presset på for Nato-medlemskap til Ukraina før Nato-toppmøtet i Vilnius i 2023.

«Amerikanerne ble irriterte og var en stund innstilt på å stryke alt som hadde med Ukraina-støtte å gjøre. President Biden satt ved siden av meg ved det store møtebordet, lente seg over mot meg, smilte og sa: ‘As we say in America, he is a pain in the ass’», skriver Stoltenberg om Bidens beskrivelse av Zelenskyj.

Skriver kritisk om Macron

I boka skriver Stoltenberg en rekke ganger kritisk om Macron. For eksempel nevner han en tale Macron holdt kort tid etter at han ble valgt til president i Frankrike i 2017. I talen la Macron ut om sine visjoner for et sterkt og selvstendig Europa, også i sikkerhetspolitikken. Stoltenberg beskriver at dette grunnleggende sett handler «om at Europa må ha det Macron omtaler som ‘strategisk autonomitet’».

«… Hvis det innebærer at EU skal bygge opp egne militære strukturer og planer for selv å ta over mer av forsvaret av Europa, så vil det raskt svekke Nato og dermed vår felles sikkerhet», skriver Stoltenberg.

Stoltenberg mener også at Macron tok risiko på vegne av militæralliansen i perioden da USAs president, Donald Trump, truet med å trekke USA ut av Nato i 2018.

«Jo mer Macron og andre snakket om et eget EU-forsvar, desto mer fristende kunne det bli for Trump å ta dem på ordet: ‘Disse europeerne vil jo forsvare seg selv. Ingenting er bedre! Vi sparer milliarder av dollar!’», skriver han.

Trakk han USA ut, var alliansen død. Trump gjorde meg ansvarlig for at Nato kunne gå i oppløsning.

Jens Stoltenberg (Ap)
Tidl. Nato-sjef

Kaostoppmøtet i 2018

Et av høydepunktene i boka er at Stoltenberg for første gang gir sin innsideberetning om hva som skjedde under det famøse Nato-toppmøtet i 2018. Stoltenberg beskriver at allerede 12 dager før toppmøtet, var alliansen på bristepunktet.

«Trakk han USA ut, var alliansen død. Trump gjorde meg ansvarlig for at Nato kunne gå i oppløsning. Nå ville han ha meg til å ordne opp før toppmøtet. Det var 12 dager til», skriver han.

En av de mest kjente hendelsene under toppmøtet, var da Trump skjelte ut Stoltenberg og Nato foran åpent kamera under et frokostmøte. Trump var særdeles kritisk til Nato-landenes økonomiske bidrag til alliansen, og samarbeidet om byggingen av en russisk gassrørledning.

Stoltenberg beskriver at han mottok støtte fra både Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton, og forsvarsminister, Jim Mattis, etter frokostmøtet. Mattis skal til og med ha sagt at «vi skammer oss».

Dramatikken kulminerte under en sesjon med partnerlandene dagen etter.

«Så kom det øyeblikket jeg hadde fryktet siden telefonsamtalen 12 dager tidligere da Trump sa at USA bare ville fortsette i Nato om Tyskland og USA betalte like mye. ‘Jeg drar fra dette møtet. Det er ingen grunn til at jeg blir her lenger’. Nå ryker alt, tenkte jeg. Jeg så utover rommet», skriver Stoltenberg.

«Alle skjønte at det var i ferd med å kollapse. Hele møtet, alle erklæringene om enighet. Og med det var Nato i akutt fare».

Stoltenberg beskriver at han deretter ga ordet til daværende statsministeren i Nederland, Mark Rutte, og ikke Macron, som ikke hadde lyst til å påta seg den rollen, ifølge Stoltenberg. Rutte benyttet anledningen til å gi Trump kreditt for at flere Nato-land hadde økt forsvarsutgiftene sine.

Deretter fikk Stoltenberg en lapp fra Trump, og det hele var reddet.

«Etter en stund tok Trump fram den tykke, sorte tusjpennen han alltid brukte, skrev noe på en lapp, lente seg over mot meg og ga meg lappen. Jeg la merke til at håndskriften hans var ganske pen og ren. Det sto: ‘Generalsekretær, hvis du kan si at de Nato-allierte har økt forsvarsutgiftene betydelig takket være meg, så tror jeg vi kan bli enige’».

Nato er «hjernedød»

I 2019 omtalte Emmanuel Macron Nato som «hjernedød» i et intervju med storavisa The Economist.

«Min vurdering var at Macron gikk ut offentlig med noe han hadde ment lenge. USA under Donald Trump var ikke lenger en pålitelig partner som Europa kunne stole på, slik Macron så det. Dels pekte han på et helt reelt problem. Trumps isolasjonistiske instinkter og hans jevnlige, offentlige kritikk av europeerne skapte splid», skriver Stoltenberg om uttalelsen.

«Men Macron hadde også en annen, velkjent agenda. Den franske presidenten ønsket å styrke EUs forsvarspolitiske betydning og dermed Frankrikes rolle i det sikkerhetspolitiske samarbeidet i Europa».

Stoltenberg mener at «hjernedød»-uttalelsen kunne ha «vanskeliggjort vår jobb med å holde alliansen samlet».

«Det kunne vært fristende for europeiske politikere å henge seg på Macrons utspill siden Trump var så upopulær i Europa. Noe slikt ville forsterket splittelsene og vanskeliggjort vår jobb med å holde alliansen sammen, men han fikk ikke støtte i andre europeiske hovedsteder», skriver han.

Seinere i 2019 besøkte Stoltenberg Donald Trump i Washington, hvor presidenten skal ha slaktet Macrons uttalelse.

«Da fotografene var ferdige, kom vi naturlig nok raskt inn på Frankrike. Trump slaktet Macron for hjernedød-uttalelsen. ‘En respektløs og fornærmende uttalelse. Du kan ikke gå rundt og snakke slik om Nato’, sa han. Han mente at Nato nå egentlig bare hadde ett problem, og det var Frankrike», skriver Stoltenberg.

«‘Hva synes du om Macron? Han gjør det ikke så bra i Nato, gjør han vel?’ spurte Trump. Jeg svarte ikke direkte på det, men forklarte at Macrons utspill ikke ble støtte av andre europeere, og at det var viktig å stå sammen. Jeg kjente et behov for å ta Macron i forsvar. Eller rettere sagt, få fram hvor viktig det var å holde Frankrike inne, og sa derfor litt om landets forhold til Nato opp gjennom årene».

Stoltenberg i maktkamp

Stoltenberg skriver også i boka at Frankrike, og muligens Macron, skal ha gått etter ham personlig i 2021, i forbindelse med et arbeid med å reformere Nato.

«Jeg var klar over Frankrikes misnøye. Men intensiteten i kritikken og fordømmelsen av meg personlig var foruroligende. Frankrike er et viktig land for Nato. Det var ikke bra for alliansen at sentrale personer i det franske utenriksdepartementet var så kritiske til meg, og at de åpenbart prøvde å få flere til å slutte seg til kritikken. Vinteren og våren drev de et omfattende arbeid for å vingeklippe meg», skriver Stoltenberg.

Seinere møtte den tidligere Nato-sjefen Macron i Paris.

«Bakteppet for møtet med Macron denne maidagen var rapportene om at Paris hadde blitt lei av en generalsekretær med store ambisjoner for alliansen. Jeg var for alvor kommet i skuddlinjen for fransk Nato-skepsis», skriver Stoltenberg.

«Men møtet med Macron ble konstruktivt og hyggelig. Han var langt mer positiv til Nato enn hans tidligere uttalelse kunne tyde på, og mer fleksibel enn embetsverket og det politiske apparatet rundt ham. Han var ikke i nærheten av å si noe som minnet om hjernedød-påstandene fra 2019. Den harde kritikken mot meg personlig som hadde kommet fra toppen i fransk UD tidligere på våren, skinte heller ikke gjennom noe av det han sa».

Videre spekulerer Stoltenberg på om Macrons oppførsel var et spill for galleriet.

«Kanskje framsto Macron mer imøtekommende i møtene med meg enn han egentlig var. Kanskje lot han embetsverket og diplomatiet kjøre fram kritikken og den franske agendaen, slik at han selv fikk spillerom til å være mer forståelsesfull og forsonende», skriver han.

«Det var ikke klart for meg om presidenten egentlig visste hvordan franske tjenestepersoner nesten konsekvent prøvde å stanse ulike Nato-prosjekter, små og store».