Om en skulle oppsummert en av nøkkelutfordringene knyttet til forebyggende sikkerhetsarbeid i en setning så er det at sikkerhet i alt for stor grad sees på som en kostnad; helt til det smeller. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er ikke dette en holdbar tilnærming. Hvorfor venter beslutningstakere ofte på en krise før de innser verdien av forebyggende sikkerhetstiltak?