Stat & Styring
Arild Hermstad svarer 
Åsmund AukrustVil statsråden ta initiativ til en selvstendig gjennomgang av bruken av konsulenttjenester i bistanden?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden ta initiativ til en selvstendig gjennomgang av bruken av konsulenttjenester i bistanden?
Panorama Nyheter har gjennom en rekke artikler dokumentert at eierne i konsulentselskapet Abyrint, som tar bistandsoppdrag på vegne av Verdensbanken, har tatt ut svært store utbytter de siste årene. Etter Panoramas beregninger har de to eierne til sammen tatt ut nær 67 millioner kroner i utbytte før skatt, samt årlig millionlønn siden 2014. Overskuddet kommer i all hovedsak fra bistandsfinansierte oppdrag i Somalia, først betalt av Norge og senere av det norskstøttede Verdensbank-fondet for Somalia, ifølge nettstedet.
Når eiere i Abyrint kan ta ut titalls millioner i utbytte fra bistandsfinansierte oppdrag, er det et tydelig tegn på at systemet ikke fungerer som det skal. Det kan i verste fall bidra til å svekke den allerede skjøre tilliten til norsk bistand. Det bør bekymre alle som er opptatt av at Norge skal fortsette å bidra med betydelige midler til internasjonalt humanitært arbeid.
Jeg viser til spørsmål 2337 fra representanten Hermstad som omhandler konsulenttjenester i bistanden.
Som representanten er kjent med, har jeg tatt initiativ til prosjekt Vendepunkt, som er en bred gjennomgang av norsk utviklingspolitikk med formål å sørge for at den er tilpasset til en ny tid. Vendepunkt skal gi grunnlag for en langsiktig norsk utviklingspolitikk. Resultatet skal legges fram for Stortinget i form av en Stortingsmelding våren 2027.
I forbindelse med prosjekt Vendepunkt har jeg sagt at jeg ønsker meg en mer kritisk debatt om hva vi bruker penger på. Det er naturlig å også se på bruk av konsulenttjenester i bistanden. Kampen om hver budsjettkrone kommer til å bli tøffere i Norge. Vi som er tilhengere av norsk bistand, må også være de som er mest kritiske. Konsulenttjenester kan dekke behov for spisskompetanse og kapasitet som det er dyrt og unødvendig å bygge opp internt. Konsulenter kan også bidra til å utvikle og øke kompetanse i organisasjonen. Konsulentbruk i bistanden kan altså være både viktig og riktig i gitte tilfeller. Men konsulentbruken skal være målrettet og hensiktsmessig.
Vi skal lære av tidligere erfaringer og gjøre justeringer ved behov. Etter Riksrevisjonens gjennomgang av bruk av konsulenttjenester i staten i 2017, ble det utarbeidet retningslinjer for konsulentbruk i staten. Disse reflekteres i statsbudsjettet fra 2021-2022, og fra og med 2022 fikk alle statlige virksomheter instruks om å redusere konsulentbruken på områder der det er mulig å benytte egne ansatte. DFØ har utarbeidet nye retningslinjer, som ligger til grunn for konsulentbruken også i utenriksdepartementet.
Regjeringen har siden 2022 hatt fellesføringer for alle statlige virksomheter om konsulentbruk i staten. Fellesføringene er omtalt i alle tildelingsbrev til UDs underliggende virksomheter siden 2022, og de har rapportert på konsulentbruk i sine årsrapporter siden årsrapporten for 2022.
For meg er allikevel det aller viktigste å se framover, for å sørge for at bistanden styres og måles slik at vi får best mulig kontroll, innretning og kostnadseffektivitet.
