Stat & Styring
Sylvi Listhaug svarer 
Jonas Gahr StøreHvorfor nominerte Norge Iran til FN-komiteen som skal bistå FNs politikkforming på kvinners rettigheter, menneskerettigheter, nedrusting og terrorismeforebygging?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvorfor var Norge - som medlem av FNs økonomiske og sosiale råd - med på å nominere Iran som står bak drap på egen befolkning, som undertrykker sine kvinner og står bak terror i Midtøsten og verden, til FNs program- og koordineringskomité som skal bistå FNs politikkforming på kvinners rettigheter, menneskerettigheter, nedrusting og terrorismeforebygging?
Onsdag forrige uke nominerte medlemslandene i FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) terrorregimet Iran til FNs program- og koordineringskomité for en treårs periode. Komitéen skal møtes neste måned for å forme FN-politikk og rådgi ECOSOC på områder som menneskerettigheter, kvinners- og jenters rettigheter, nedrusting og terrorismeforebygging.
Terrorregimet Iran står i sterk kontrast til verdiene som Norge står for, inkludert synet på grunnleggende menneskerettigheter, ytringsfrihet og likestilling. Menneskerettighetssituasjonen i landet har forverret seg betraktelig de siste 6 årene. I fjor henrettet terrorregimet 1600 personer, ofte uten grunn eller en rettferdig rettssak, og drepte titusener av sin egen befolkning som demonstrerte mot regimet før USA og Israel gikk til angrep.
Terrorregimet støtter og finansierer terrororganisasjoner i Midtøsten, og driver proxykriger som truer regionens stabilitet - og er en direkte trussel mot verdensfreden forøvrig. Den mektige revolusjonsgardens blokade og rapporterte minelegging av Hormuzstredet har skapt en energikrise i verden som har stor påvirkning på Norge.
Terrorregimet har også ambisjoner om utvikling av atomvåpen og landet er rapportert om å ha det største arsenalet av ballistiske missiler i Midtøsten.
Irans nominasjon til FNs program- og koordineringskomité er derfor vanskelig å forstå, og jeg ber statsministeren redegjøre hvorfor Norge var med på å nominere regimet til komitéen.
La meg først understreke regjeringens sterke engasjement for menneskerettighetene i Iran. Norge har fordømt Irans gjentatte brudd på folkeretten, også direkte overfor iranske myndigheter. Regjeringen er tydelig i sitt forsvar av menneskerettigheter, demokrati og kvinners rettigheter, og tar opp alvorlige bekymringer knyttet til disse spørsmålene i relevante FN-fora og i direkte dialog med aktuelle land. Dette engasjementet ligger fast, uavhengig av sammensetningen av de enkelte FN-organene.
Sammensetningen av FNs komite for program- og koordinering er basert på geografisk fordeling, med totalt 34 medlemsland fordelt mellom de ulike regionale valggruppene. I dette tilfellet var Iran én av Asia- og stillehavsgruppens fire kandidater til gruppens fire ledige seter i komiteen. Når antall kandidater tilsvarer antall plasser, blir kandidatene normalt nominert samlet uten votering, ved såkalt akklamasjon. Dette er standard praksis i FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC), og FN-systemet for øvrig.
Norge ber ikke om votering i FN-valg når det ikke foreligger konkurrerende kandidater. USA var det eneste av ECOSOCs 54 medlemsland som valgte å dissosiere seg fra nominasjonen av Iran i etterkant av konsensusbeslutningen.
Det er et gjennomgående trekk ved FN-systemet at medlemskap i ulike organer bygger på geografisk representasjon og rotasjon. Dette innebærer at også land Norge har betydelige politiske og verdimessige uenigheter med, deltar i og innehar verv i FN-systemets organer. Dette er en del av grunnlaget for FNs brede representativitet og legitimitet.
