Himanshu Gulati svarer
Cecilie MyrsethHvordan vurderer regjeringen faren for at vi kan få mangel på flydrivstoff i Norge?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen vurderer faren for at vi kan få mangel på flydrivstoff i Norge, hvor store beredskapslagre vi har, og hvilke tiltak som er satt i gang for å redusere sårbarheten på dette feltet?
Jeg viser til bekymringen om at det kan oppstå mangel på drivstoff for fly den kommende tiden.
Det er god tilgang på drivstoff i Norge. Det er ikke registrert mangel på produkter eller øvrige logistikk- og leveranseproblemer. Vi har solide systemer for forsyning av varer og tjenester, ikke minst på grunn av et godt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. Aktørene i næringen er opptatt av å skaffe og levere drivstoff til sine norske kunder, også om markedsutviklingen blir mer utfordrende framover.
Selv om situasjonen i Midtøsten skulle vedvare, så forventer vi ikke en alvorlig mangelsituasjon for flydrivstoff i Norge. Vi må imidlertid være forberedt på at prisene kan bli liggende på et høyere nivå enn vanlig.
For Europa kan tilgangen på flydrivstoff bli utfordrende mot sommeren hvis en ikke i stor grad klarer å erstatte bortfallet i import fra Midtøsten med annen import. I så fall anslår Det internasjonale energibyrået (IEA) at det kan oppstå fysisk mangel på flydrivstoff på enkelte flyplasser i Europa til sommeren. Det vil kunne skape ringvirkninger også for oss, men det er for tidlig å si noe mer konkret om nå.
I Norge gjøres flere tiltak for å håndtere situasjonen og dempe virkningene i energimarkedene. Norge er en betydelig produsent av råolje og det viktigste vi kan gjøre i denne situasjonen er å opprettholde produksjonen på sokkelen. Raffineriet på Mongstad produserer nå diesel og flydrivstoff på full kapasitet.
Næringsaktører innenfor import og distribusjon av drivstoff i Norge spiller en nøkkelrolle i norsk drivstofforsyning og er opptatt av å levere drivstoff til sine norske kunder. Globalt bidrar de høye markedsprisene til mange justeringer både på produksjons- og forbrukssiden.
Vi må samarbeide godt med andre land, særlig i Europa, om hvordan vi best håndterer det som er en global forsyningskrise. Samarbeidet i Det internasjonale energibyrået (IEA) er også viktig.
Den nasjonale drivstoffberedskapen er basert på en kombinasjon av beredskapslagring, tett og formalisert samarbeid med næringslivet og vide hjemler til å iverksette beredskaps- og krisehåndteringstiltak ved risiko for forsyningssvikt. Dagens system for beredskapslagring av drivstoff ble opprettet i 2006 og er hjemlet i lov om beredskapslagring av petroleumsprodukt og reguleres av forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt. Systemet går ut på at drivstoffselskaper som importerer eller produserer 10 000 kubikkmeter eller mer av lagringspliktige produkter i året, må lagre drivstoff tilsvarende 20 dagers innenlands forbruk. Dette er mindre enn andre IEA-land, fordi vi er nettoeksportør av petroleum og har en egen avtale med IEA. I tillegg har selskapene egne kommersielle lagre, som gir selskapene fleksibilitet og fungerer som en buffer i den operative driften. Størrelsen på disse bestemmer selskapene selv. Det er de private drivstoffselskapene som er ansvarlige for å holde og finansiere beredskapslagrene.
Regjeringen jobber med å tilpasse beredskapslagrene til det nye trusselbildet. Hvor store lagrene bør være må vi vurdere blant annet opp mot hva som er praktisk gjennomførbart, egen raffineri- og lagerkapasitet, ansvarsfordeling og kostnader.








