Stat & Styring
Kathy Lie svarer 
Jan Christian VestreKan statsråden bekrefte at store forskjeller i BPA-ordningen mellom kommuner er et problem, og igangsette arbeid for overføre forvaltningen og finansieringen av ordningen til staten?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden bekrefte at mangelen på BPA-ordninger i mange kommuner og den store variasjonen mellom kommunene er et problem, og at han nå raskt vil igangsette et arbeid for å overføre forvaltningen og finansieringen av BPA-ordningen til staten?
I et utredningsoppdrag for funksjonshemmedes organisasjoner, BPA-koalisjonen, har Vista Analyse dokumentert store forskjeller i forvaltningen av BPA-ordningen i kommunene. Analyseselskapet konkluderer med at BPA-ordningen er en kostnadseffektiv ordning som årlig gir innsparinger for kommune-Norge på i størrelsesorden 2 mrd kroner. Grunnen til innsparinger er at BPA erstatter andre og dyrere tjenester funksjonshemmede har rett på etter Helse- og omsorgstjenesteloven. Som statsråden er kjent med er hensikten med BPA likestilling og selvbestemmelse, og ikke helse- og omsorg. Det faktum at kommunene i dag bruker BPA som en måte å spare penger på er ikke i tråd med formålet, som også utredningen til Vista Analyse viser. De mener derfor at ordningen bør forvaltes av staten som en treffsikker og kostnadseffektiv likestillingsordning.
Dette ble senest illustrert i en gjennomgang utført av Kommunerevisjonen i Kristiansand, som viser at byen gir langt færre BPA-timer enn andre byer i Norge. Dette lar seg forsvare, ifølge kommunedirektøren, fordi det ikke bryter med forpliktelsen kommunen har etter Helse- og omsorgstjenesteloven om å tilby nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunedirektøren ser her bort fra de brev og rundskriv to ulike regjeringer har sendt kommunene om at BPA skal forvaltes og praktiseres som en likestillingsordning som skal fremme deltakelse i samfunnet. Som kjent er dette fullt mulig å gjøre for kommunene fordi staten kun kan forplikte kommunene gjennom lov og forskrift. I den politiske behandlingen av rapporten konkluderte ordfører og kommunestyret med blant annet å be staten om å overta finansiering og forvaltning av BPA-ordningen.
I forrige stortingsperiode ba et flertall på Stortinget to ganger om at regjeringen la frem forslag om endringer av BPA-ordningen. Med et forslag fra Ap om å overføre forvaltningen av BPA til staten vil det være et bredt flertall for dette på Stortinget – også med støtte fra oss i SV.
Regjeringen vil videreutvikle BPA som et viktig verktøy for å sikre alle mennesker deltakelse og likestilling i samfunnet.
Kommunene har et tydelig ansvar for å organisere tjenestene til innbyggerne sine på en god og effektiv måte. Et godt organisert BPA-tilbud kan være helt avgjørende for både frigjøring, likestilling og god deltakelse i samfunnet. BPA-ordningen kan også være ressurseffektiv og en kvalitetsmessig god måte å gi innbyggerne et godt tjenestetilbud på. Samtidig vet vi at en BPA-organisering som ikke er god, kan gi en dyrere og dårligere løsning.
Organisasjoner og brukere forteller meg at det er til dels for store forskjeller i hvordan kommunene våre tolker regelverket, og hvordan saksbehandlingen skjer. Derfor sendte jeg, slik representanten peker på i sitt spørsmål, et rundskriv til alle landets kommuner for å minne dem om hvilke rettigheter innbyggerne har, hvilke plikter kommunene har, og at kommunene har et handlingsrom når det gjelder å få til en god organisering av tjenester som BPA. Helsedirektoratet har videre fått i oppdrag å lage et bedre veiledningsmateriale. Jeg mener også vi trenger bedre oversikt over kvaliteten i tjenestene til innbyggerne, slik at vi også kan ta ned uønskede variasjoner mellom kommuner.
NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt viste at det er stor avstand i synspunktene om hvordan BPA-ordningen bør innrettes i fremtiden. Det var blant annet uenighet i utvalget om lovforankring og hvilket forvaltningsnivå som skulle ha ansvaret for ordningen. Avstanden er ytterligere tydeliggjort i departementets gjennomgang av de 185 høringssvarene som kom inn i høringen av NOU-en. Avstand i synspunktene er særlig stor mellom kommunesektoren som vedtaks- og tjenesteansvarlig på den ene side, og brukerorganisasjonene på den andre side. Dette er motsetninger som må tas på alvor, slik at vi ikke ender opp med å peke ut en retning for BPA som ikke står seg for fremtiden. Vi må sørge for at den videre utviklingen av BPA er treffsikker slik at ordningen kan stå seg i møte med fremtidige utfordringer. Jeg vil sikre en grundig gjennomgang av dette før jeg kommer tilbake til Stortinget forslag til videre utvikling av BPA-ordningen.
Vi ønsker samarbeid med organisasjonene på feltet og med partiene på Stortinget i det videre arbeidet med BPA- ordningen.
