Stat & Styring
Alf Erik Bergstøl Andersen svarer 
Bjørnar SkjæranHva mener statsråden om at pleietrengende eldre med kommunal bolig, kan minste sin bolig ved ektefelles død?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva mener statsråden om at eldre mennesker, ofte med stort hjelpebehov, dårlig fysisk og psykisk helse og har kommunal bolig, står i fare for å miste sin bolig ved ektefelles død?
Eldre mennesker står ofte helt alene i kampen mot kommunalt byråkrati og sterke kommunale instanser. Mennesker i sårbare situasjoner som har gjort sin innsats for samfunnet i veldig mange år, betalt sin skatt i den tro om at når alderdommen inntreffer og behovet for trygghet og hjelp inntreffer så skal samfunnet stille opp. Nå leser vi i Fedrelandsvennen, Avisen KRS og innslag på NRK om en eldre dame som lever i usikkerhet etter å ikke få forlenget leiekontrakt på kommunal bolig etter at mannen gikk bort.
Å ha et trygt og godt sted å bo er helt sentralt for oss alle. Mange kommuner melder om at flere innbyggere trenger hjelp til å skaffe seg eller beholde en egnet bolig, og at det er vanskelig å finne boliger i et presset leiemarked. For dem det gjelder, er dette selvsagt svært krevende. Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker, men jeg registrerer at kommunen har sagt de vil gå i dialog med kvinnen det gjelder og hennes pårørende for å finne en løsning.
Det er kommunene som har ansvaret for å skaffe egnete botilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet, jf. Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke selv klarer å skaffe seg eller beholde en egnet bolig. Kommunene har frihet til å vurdere hvordan de skal innrette den boligsosiale innsatsen. Det er et viktig og riktig prinsipp fordi det er kommunene som kjenner egne innbyggere og sitt boligmarked, og som dermed best kan sikre løsninger som er tilpasset lokale forhold og individuelle behov. Kommunale utleieboliger er et av flere virkemidler i kommunenes boligsosiale arbeid. Boligtilbudet fra kommunene er i hovedsak strengt behovsprøvd.
Mange kommuner gjør et godt boligsosialt arbeid. Vi er samtidig i en situasjon der kommunene har økende utfordringer med strammere økonomi, bosetting av mange flyktninger og knapphet på kommunalt disponerte boliger.
Regjeringen skal bidra til at kommunene har gode og forutsigbare rammebetingelser til å løse sine oppgaver. Inntektsveksten i 2025 var historisk høy. Realveksten i frie inntekter fra 2024 til 2025 utover merutgfiter til demografi og pensjon anslås til om lag 17 milliarder 2025-kroner målt fra anslag på regnskap. I 2026 styrker vi kommunesektorens frie inntekter med ytterligere om lag 8,4 milliarder kroner. I vår regjeringsperiode har det blitt nesten 8 000 flere kommunale boliger. Veksten i boliger er betydelig høyere enn veksten i årene før. Det er imponerende av norske kommuner, men viser også at behovet for kommunale boliger har vært stort i flere år. Samtidig har vi satt i gang et samarbeid med kommunal sektor om en bærekraftig kommunal utleiesektor. Vi har også satt i gang et arbeid for å gi kommunene bedre veiledning om boligsosial lov. Dette er etterspurt av flere kommuner og vil forhåpentlig gi god støtte i det boligsosiale arbeidet. Husbanken har utviklet systemet Kobo, et digitalt fagsystem for kommunale boliger og boligsosialt arbeid. Kobo gir kommunene bedre oversikt over boligene de har, og boliger de trenger og gjør det lettere å finne rett bolig til den enkelte som søker. Kobo bidrar også til bedre utnyttelse av boligmassen. Dette er tiltak som vil hjelpe kommunene når de skal gi bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet.
