Stat & Styring
Seher Aydar svarer 
Jan Christian VestreHvordan har vedtaket om gjeldsproblematikk og økonomiske problemer i det selvmordsforebyggende arbeidet blitt fulgt opp?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Sammenhengen mellom gjeldsproblemer og psykiske helseproblemer har vært godt dokumentert. Særlig gjelder dette såkalt usikret gjeld som inkasso og kredittgjeld. I forbindelse med behandlinga av opptrappingsplan for psykisk fikk Rødt gjennomslag for at «Stortinget ber regjeringen sikre at tiltak for å avdekke og håndtere gjeldsproblematikk og økonomiske problemer får en plass i det selvmordsforebyggende arbeidet.» Det var i desember 2023.
Hva har regjeringa gjort de siste to årene i oppfølgingen av vedtaket, og hva gjøres framover?
Før opptrappingsplan for psykisk helse ble behandla hadde en svensk studie publisert i Nordic Journal of Psychiatry i mai 2023 funnet at en av fem hadde minst en gang hadde forsøkt å ta sitt liv. En britisk undersøkelse fant at mennesker med problemgjeld har tre ganger så stor sannsynlighet for å ha hatt selvmordstanker i løpet av det siste året, og at nesten 25% av de som faktisk forsøkte å ta livet sitt hadde problemgjeld.
27.april publiserte NRK en sak som underbygger dette. Slik det kommer fram i saken viser norsk studie av selvmord mellom 2009 og 2018 viste at 23,64 prosent av de som gjennomførte selvmord hadde betalingsproblemer. Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 viser at økonomiske vansker gir økte belastninger. For perioden 2020 til 2025 økte andelen som sliter med å få pengene til å strekke til 16 til 22 prosent.
Gjeld og dårlig økonomi er én av flere risikofaktor for selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Tematikken har ikke blitt viet nok oppmerksomhet i tidligere handlingsplaner for forebygging av selvmord. Derfor er det et av temaene vi vektlegger i arbeidet med en ny handlingsplan på feltet. Helse- og omsorgsdepartementet har tatt initiativ til å samle alle departementene med ansvar for relevante deler av denne problematikken – Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Finansdepartementet – for å utvikle tiltak som kan gå inn i det selvmordsforebyggende arbeidet fremover.
Jeg har også bedt Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om særlig å foreslå tiltak på dette området i sitt innspill til ny handlingsplan for forebygging av selvmord. Etatene har i den forbindelse avholdt egne innspillsmøter med relevante aktører som Gjeldsofferalliansen, Spillavhengighet Norge, Navs brukerutvalg, personer med egenerfaring, banker, kredittselskaper, Forbrukerrådet, Finanstilsynet, Skatteetaten, Lotteritilsynet, Medietilsynet, Politidirektoratet, Barne- ungdoms og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Innspillene ble nylig oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. Den nye handlingsplanen er sentral i oppfølgingen av vedtaket fremover.
Representanten spør hva som har blitt gjort de to siste årene i oppfølging av vedtaket. I tillegg til det overnevnte, har det blant annet blitt gjort endringer i gjeldsordningsloven.
Med virkning fra 2025 ble det innført nye regler for å gjøre loven mer tilgjengelig, gjøre det enklere å gjennomføre en gjeldsordning, og korte ned tiden det tar å komme ut av problemene. De viktigste endringene er:
– Det stilles ikke lenger krav om at skyldneren skal ha forsøkt å løse saken på egen hånd eller gjennom Nav. Dette gjør at løsningsprosessen kommer raskere i gang, særlig på steder med ventetid på Nav-kontoret. Nav-kontoret vil fortsatt kunne bistå med sosialfaglig rådgivning og oppfølging av personer under gjeldsordning.
– Gjeldsordningstiden kan i større grad enn tidligere settes kortere enn fem år for skyldnere med sosiale vansker i tillegg til gjeldsproblemene, f.eks. sykdom.
– Regelen om at kreditorene kan ha krav på arv, gaver og andre tilfeldige formuesøkninger mv. i inntil to år etter at gjeldsordningen er fullført, er fjernet.
Disse endringene har kortet ned tiden det tar fra en person søker hjelp og til prosessen er helt over, med to-tre år.
Stortinget vedtok nettopp en ny inkassolov. Flere av de nye reglene vil kunne hjelpe skyldnere som er i en fortvilet situasjon på grunn av uhåndterlig gjeld. Det er blant annet innført tydeligere regler om god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldnere:
– Er inkassoforetaket eller fordringshaveren kjent med at skyldneren er i en særlig vanskelig situasjon, for eksempel som følge av alvorlig sykdom eller ulykke, institusjonsopphold eller særskilte betalingsvansker, skal inndrivingen i rimelig utstrekning tilpasses dette.
– Kommunikasjonen med skyldneren skal være høflig, etterrettelig, forståelig, diskré og i rimelig utstrekning tilpasset skyldneren.
– Elektroniske eller muntlige henvendelser fra inkassoforetak til skyldnere skal finne sted bare mellom kl. 08.00 og 21.00 mandag til fredag og mellom kl. 09.00 og 15.00 lørdag, og ikke på helligdager og offisielle høytidsdager.
– Dersom skyldneren ber om det, skal inkassoforetak veilede om håndtering av betalingsvanskeligheter eller henvise til instanser som kan gi slik veiledning.
Videre skal inkassovarsler og betalingsoppfordringer gi kortfattet generell informasjon om hvordan skyldneren kan ta kontakt om betalingsvanskeligheter. En utvidet plikt til å inndrive flere krav med samme skyldner og fordringshaver samlet vil gjøre at skyldnerne får færre henvendelser og bedre oversikt. Regler om bruk av fullmektig og verge legger til rette for at andre kan representere skyldnere som har vanskeligheter med å ha kontakt med inkassoforetakene. Det er også innført regler om at taushetsplikt ikke skal være til hinder for at opplysninger deles med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse.
Det kan også nevnes at Finanstilsynet i 2023 gjennomførte et tematilsyn om banker og kredittforetaks behandling av boliglånskunder med betalingsvansker og misligholdte boliglån. Tilsynet hadde som hovedformål å vurdere hvorvidt foretakene har innrettet sin virksomhet i samsvar med EBAs retningslinjer for håndtering av kunder med betalingsproblemer og for tvangsinndrivelse av krav. Finanstilsynet opplyser at denne rapporten og disse retningslinjene også har vært et eget tema på stedlige tilsyn i 2025.
