Hva vil statsråden gjøre for å sikre at pasienter med lamellær ichtyose ikke påføres urimelige og uoverkommelige egenutgifter?

Folketrygden yter stønad til medisinsk forbruksmateriell som brukes utenfor sykehus og kommunale institusjoner, jf. folketrygdloven og blåreseptforskriften. Dekning av nødvendige utgifter til legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler ved sykdom skjer i hovedsak gjennom blåreseptordningen. I tillegg kan det i særskilte tilfeller ytes støtte gjennom bidragsordningen til formål som ikke dekkes etter folketrygdloven eller annen lovgivning. Bidragsordningen omfatter blant annet enkelte typer forbruksmateriell ved cystisk fibrose, kremer, oljer og salver ved betydelige og kroniske hudlidelser, medisinsk forbruksmateriell og reseptfrie legemidler ved kroniske og alvorlige sår og fistler, samt legemidler ved infertilitetsbehandling.

Blåreseptordningen har siden etableringen omfattet både legemidler og medisinsk utstyr. For legemidler har regelverket over tid blitt vesentlig videreutviklet, både når det gjelder opptak i ordningen og pasientenes rettigheter. Regelverket for medisinsk forbruksmateriell har i mindre grad vært gjenstand for en tilsvarende utvikling. Opprinnelig omfattet ordningen i hovedsak bandasjemateriell, stomiposer og katetre, men listen over tilstander og produkter det ytes stønad til, er gradvis blitt utvidet. NAV forvaltet ordningen frem til Helfo overtok ansvaret fra 1. januar 2010. Helfo har siden hatt en aktiv rolle i å videreutvikle og profesjonalisere forvaltningen på området, blant annet gjennom en helhetlig gjennomgang av regelverket, etablering av flere hjemmelspunkter og gjennomføring av innsparingstiltak.

Prioriteringsmeldingene fra 2021 og 2025, jf. Meld. St. 38 (2020–2021) og Meld. St. 21 (2024–2025), samt Stortingets behandling av disse, ligger til grunn for dagens prinsipper for prioritering i helse- og omsorgstjenesten. For å oppdatere og harmonisere regelverket for folketrygdens finansiering av medisinsk forbruksmateriell med regelverket for legemidler, og for å tydeliggjøre at prioriteringsprinsippene også gjelder for dette området, ble prioriteringskriterier og krav til godkjenning for refusjon av medisinsk forbruksmateriell forskriftsfestet i april 2025. Endringen innebar i hovedsak en formalisering av Helfos praksis, men med en tydeligere implementering av kriteriene for prioritering, vilkår for refusjon og fordeling av finansieringsansvar.

På denne bakgrunn ble finansieringsansvaret for medisinsk forbruksmateriell ved iktyose overført fra bidragsordningen til blåreseptordningen med virkning fra 1. januar 2026. Endringen innebærer at det ikke lenger gis bidragsdekning til produktgrupper som benyttes ved behandling av iktyose. I stedet ytes det stønad til produkter som er oppført på Helfos produkt- og prisliste for medisinsk forbruksmateriell ved iktyose, i samsvar med vilkårene i blåreseptforskriften.

Denne omleggingen representerer en vesentlig forenkling for brukerne, helsepersonell og forvaltningen. Apotek og bandasjister trenger ikke lenger å utstede særskilt dokumentasjon på utgifter. Legen behøver ikke å utstede legeerklæring for de aktuelle produktene. Helfos behov for manuell saksbehandling reduseres, og brukerne slipper å legge ut for kjøp, oppbevare kvitteringer og fremme refusjonskrav. Endringen innebærer også lavere egenbetaling for brukerne, ettersom utgifter som dekkes gjennom blåreseptordningen inngår i opptjeningen mot egenandelstaket.

Det har samtidig, gjennom Helsedirektoratets dialog med det kliniske fagmiljøet ved Seksjon for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus HF, kommet frem at enkelte brukere med de mest alvorlige formene for iktyose har behov for behandling med spesifikke apotekfremstilte (magistrelle) kremer. Det arbeides derfor med å få enkelte slike produkter oppført på produkt- og prislisten. Inntil videre er det åpnet for dekning av nærmere angitte magistrelle produkter i henhold til rundskriv til blåreseptforskriften. AD-vitaminkrem er etter vurdering fra det kliniske fagmiljøet ikke ansett som nødvendig i behandlingen av iktyose.

Jeg mener samlet sett at overføringen av finansieringsansvaret for medisinsk forbruksmateriell ved iktyose fra bidragsordningen til blåreseptordningen er et viktig tiltak for å forenkle ordningen og samtidig skjerme brukerne mot betydelige utgifter. Endringen bidrar til en mer effektiv forvaltning og til en bedre oppfyllelse av brukernes rettigheter.