Stat & Styring
Marian Hussein svarer 
Kjersti StensengNår vil forslaget om oppdatering av regelverket for yrkessykdommer, yrkesskader og arbeidsulykkebegrepet bli fremmet?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Når vil regjeringen fremme den varslede lovproposisjonen om oppdatering av regelverket for yrkessykdommer, yrkesskader og arbeidsulykkebegrepet, og hva er årsaken til at denne ennå ikke er lagt frem for Stortinget?
Stortinget har bedt regjeringen modernisere regelverket for yrkesskader og yrkessykdommer, blant annet fordi dagens ordning i stor grad bygger på utdaterte kriterier og i for liten grad fanger opp sykdommer og skader i dagens arbeidsliv. De siste årene har flere rettssaker, særlig knyttet til brannfolk, synliggjort betydelige utfordringer i dagens system. I saker om blant annet kreft har det vist seg svært vanskelig for den enkelte å dokumentere årsakssammenheng mellom eksponering i arbeid og sykdom, samtidig som praksis fremstår som uforutsigbar. Dette har bidratt til økt oppmerksomhet om behovet for et mer rettferdig og oppdatert regelverk. Regjeringen varslet at en lovproposisjon skulle legges frem våren 2026, men denne er per nå ikke fremmet. Gitt sakens betydning for arbeidstakeres rettssikkerhet og økonomiske trygghet, er det behov for en avklaring av fremdriften i arbeidet og årsakene til forsinkelsen.
Jeg viser til at det av Regjeringens plan for Norge (2025–29) framgår blant annet at regjeringen vil arbeide for å gjøre yrkesskaderegelverket mer rettferdig og moderne. Arbeidet ble startet opp i forrige stortingsperiode, da plattformen for regjeringen som utgikk fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet (Hurdalsplattformen) også løftet fram behovet for å forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.
Modernisering av yrkesskadeordningen, og derigjennom styrking av arbeidstakernes erstatningsrettslige vern, vil skje gjennom å få på plass et regelverk som er bedre tilpasset og som speiler dagens arbeidsliv, både når det gjelder yrkesskade og yrkessykdom. Det er viktig å legge til rette for fleksibilitet i regelverket og i håndhevelsen av det.
Regjeringen har med bakgrunn i disse ambisjonene fått på plass omfattende endringer. I den forbindelse er det flere prosesser som må ses i sammenheng.
Yrkessykdom mv.:
• En forskrift med forslag om en ny yrkessykdomsliste, der departementet følger opp høringen.
• Et betydelig flertall på Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i Prop. 134 L (2024–2025) Endringer i folketrygdloven (yrkessykdommer og elektronisk melding av yrkesskader), der:
o lovendringer om elektronisk skademelding til Nav og forskriftshjemmel for å etablere et yrkessykdomsutvalg og dets arbeidsoppgaver ble iverksatt 1. januar 2026, og
o lovendringer om sikkerhetsventil for sykdommer utenfor yrkessykdomslisten blir iverksatt 1. januar 2027
• Et forslag om en forskrift med sikte på å etablere et partssammensatt, rådgivende yrkessykdomsutvalg, er sendt på høring, frist 2. juni 2026. Utvalget skal gi råd til departementet om hvilke nye sykdommer som bør tas inn på yrkessykdomslisten, sammenstille forskning om yrkessykdommer, og initiere slik forskning, for eksempel i yrker dominert av kvinner og i brann- og feieryrkene.
Jeg er glad for at Stortinget sluttet seg til forslagene i Prop. 134 L (2024–2025), slik at vi nå får på plass et system for å sikre jevnlig revisjon av yrkessykdomslista, der partene i arbeidslivet også involveres. Jeg kan forsikre representanten om at det jobbes godt med det som nå må følges opp, jf. over, slik at departementet får oppnevnte utvalget og fastsatt de nødvendige forskriftene, slik at ny yrkessykdomsliste, systemet for jevnlig revisjon og sikkerhetsventilen kan tre i kraft 1. januar 2027.
Yrkesskade mv.
Et forslag om endringer i arbeidsulykkesbegrepet er hørt, der høringsfristen var 5. desember 2025.Jeg er med dette som bakteppe glad for å kunne opplyse om at Prop. 93 L (2025–2026) Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) ble behandlet i statsråd torsdag 7. mai. Proposisjonen vil nå bli oversendt Stortinget for behandling.
Forslaget om et utvidet arbeidsulykkesbegrep sikrer arbeidstakerne et realistisk og rettferdig erstatningsrettslig vern som står i forhold til yrkesrisikoen, også i forbindelse med øving og trening. I tillegg ivaretas likestillingsmessige utfordringer på en god måte. Endringene innebærer utelukkende en forbedret ordning, der flere enn i dag blir omfattet, samtidig som alle som i dag er omfattet, fortsatt skal være det.
Videre foreslås å justere på bestemmelsen om yrkessykdommer i folketrygdloven § 13-4 andre ledd, for å tydeliggjøre den omvendte bevisbyrden i favør av den syke.
Med forslagene i proposisjonen følger regjeringen også opp Stortingets anmodningsvedtak 812, 816, 817 og 818 om arbeidsulykke og 815 om tydeliggjøring av omvendt bevisbyrde, alle fattet 2. juni 2025.
